EUs energi- og klimatog kjører videre

Nok en gang er norsk energi- og klimapolitikk under utforming i Brussel. En stadig større jungel av direktiver og forordninger skal sikre at både EU-landene og Norge faktisk når energi- og klimamålene.

EUs nye klimalov er på plass. Den skal sikre at EU når målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 og målet om et karbonnøytralt EU i 2050. Onsdag 21. april kom endelig EU-institusjonene til enighet, etter harde forhandlinger mellom Europaparlamentet, ministerrådet og EU-kommisjonen helt siden desember.

 

EU har en rekke ulike «volumknapper» som kan skrus på når det forhandles om energi- og klimamål. Bindende mål er strammere enn «indikative» mål, forpliktelser på medlemslandsnivå er strammere enn forpliktelser på et samlet EU-nivå. Ved «bytte og låne»-ordninger kan medlemslandene låne fremtidige utslippsrettigheter fra seg selv, eller gjennomføre utslippskutt i andre land. Det kan gjøre forpliktelsene mindre stramme.

 


Klimaloven er juridisk bindende, men karbonnøytralitetsmålet i 2050 er et mål på EU-nivå. Karbonnøytralitetsmålet innebærer at utslippene fra sektorer som ikke kan reduseres til null, må utjevnes gjennom andre tiltak som økt karbonopptak i skog og andre landarealer og gjennom en satsing på å fjerne karbon fra atmosfæren (Carbon Dioxide Removal – CDR). Nå åpner også EU for at ikke alle land når målet om karbonnøytralitet, men at utslipp i et land kan utlignes gjennom økt satsing på karbonopptak i andre land.

0