Hva er egentlig igjen i skattekisten?

Den politiske risikoen i Norge er dramatisk økende, med skatt som et sentralt element. Om to uker kommer utvalget som har gått gjennom hele skattesystemet med sin tilrådning. Det kan bane veien for nye, store omlegginger for norsk næringsliv.

Mandag 19. desember legger det såkalte Skatteutvalget frem sin utredning om perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem.  

Det store spørsmålet er hva som gjenstår av mulige nye skatte- avgiftsøkninger etter en høst med omfattende skjerpelser. Svaret er helt enkelt: ganske mye. Dessuten er ikke fasiten gitt i utvalgets utredning. Neste steg er at Stortinget med SV i spissen skal si sitt.  

Skal utrede økt skattenivå 

Utvalget som først ble satt ned av Solberg-regjeringen, har jobbet i over halvannet år med en rekke problemstillinger som personbeskatning, selskaps- og kapitalbeskatning, beskatning av multinasjonale selskap, skatt på forbruk, miljø- og ressursbeskatning og omfordeling. 

Opprinnelig skulle utvalget levere deres anbefalinger innen 1. november. Men etter at Trygve Slagsvold Vedum overtok Finansdepartementet, har ekspertene i utvalget blant annet fått i oppgave å utrede hvordan skattenivået kan økes.  

I tillegg skal utvalget utrede hvilke tiltak som må til for å «unngå utilsiktede tilpasninger» og «virkemidler som kan sørge for at fellesskapet får en andel av gevinster som skriver seg fra statlige markedsinngrep, f.eks. konsesjoner, lisenser og statlige bidrag bl.a. til grønn omstilling», som det heter i tilleggsmandatet.

Utvalget som ledes av økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU har også fått et nytt medlem, professor Jarle Møen ved NHH. Møen har vært en av de mest markante stemmene i debatten for å beholde høy skatt på formue. Han har også tatt til orde for å innføre en ny arveavgift. 

Mange skatte- og avgiftsforslag ligger klar i skuffen  

Flere offentlige utvalg og utredninger har de siste årene anbefalt å vri skattleggingen over på såkalte skatteobjekter som ikke kan flyttes. Som kjent kan kapital flyttes, for eksempel til Sveits, mens eiendom og naturressurser som laks og vannkraft ikke kan flytte ut av landet. Dette kan åpne for forslag om grunnrenteskatt på flere næringer som legger beslag på store landområder og ressurser, som for eksempel landbruk, skogsdrift, reindrift, jakt, fiske og fangst – for å nevne noe. 

I bunken av tidligere såkalte NOUer ligger det også forslag om ytterligere økte klimaavgifter, nye helsebegrunnede avgifter, og forslag om å fjerne subsidier og redusere såkalte skatteutgifter som uthuler skattegrunnlaget.  

Det er derfor grunn til å tro det kan komme forslag om kutt i alt fra gunstige skatteregler for rederier til avvikling av reduserte momssatser, slik som for eksempel reiselivsnæringen, kultur og idrett og deler av transportnæringen har i dag. I tillegg til økte avgifter på aktiviteter som både skader klimaet og folkehelsen.  
 
En helt ny skattekurs? 

Det er åtte år siden sist det ble foretatt en slik helhetlig gjennomgang av skattesystemet, og alle slike tidligere utvalg har ført til relativt store omlegginger, som Skauge-utvalget i 2003 og Scheel-utvalget i 2013.  

Etter Scheel-utvalgets utredning gikk Stortinget sammen om et bredt forlik i 2016 om å senke selskapsskatten til 23 prosent. Målet var å demme opp for skattetilpasninger i lys av at mange land rundt Norge hadde redusert skattesatsen for selskaper til langt under det norske nivået. Opprinnelig foreslo også Scheel-utvalget en rekke forslag, som inntil videre ligger i en skuff. Blant annet skatt på utleie av egen bolig, motsvart av økt innslagspunkt på formuesskatten.  

Forskjellen nå mot slutten av 2022, er at det det kommende utvalget trolig vil foreslå en kurs hvor det samlede skattenivået skal opp.  

Tidligere har Norge dessuten hatt tradisjon for brede forlik om den grunnleggende innretningen i skattepolitikken, selv om nivået har variert. Nå skal regjeringen forhandle med SV, som sto på utsiden av skatteforliket i 2016, og som ettertrykkelig har vist at regjeringen ikke får flertall med SV uten å øke skatter og avgifter. Det øker den politiske risikoen. 

19. desember får vi en første smakebit på hvilke skatter og avgifter som kan bli økt de neste årene.  

Den endelige fasiten på hvordan et komplett og nytt, norsk skattesystem vil se ut kommer først etter minst ett år med høringer og politisk debatt. Men det er ikke grunn til å senke skuldrene av den grunn. Menyen av skatter og avgifter som ligger i skuffen, det som presenteres av Skatteutvalget og den forestående debatten, vil kunne åpne nær sagt grenseløse muligheter for fremtidig beskatning i de kommende statsbudsjettene.