Hvem blir vinnere, hvem blir tapere og hvor kommer kuttene?

Betyr rekordmange lekkasjer et rekordkjedelig budsjett? Ja, kanskje. Men med to år til neste valg, kan budsjettdagen også by på en rekke forslag som regjeringen aller helst vil håpe er glemt i 2025. 

Fredag 6. oktober legger regjeringen frem statsbudsjettet for Stortinget, men allerede nå vet vi veldig mye om hva som kommer i budsjettet. Hvorfor? Jo, fordi det har vært valgkamp og regjeringen har brukt dagene og ukene før valget til å spre om seg med gladsaker.  

Her er noen av lekkasjene så langt: 

16 milliarder til diverse veiprosjekter, som nytt løp i Oslofjordtunnelen. 
15 milliarder til grønn omstilling i næringslivet gjennom statlige støtteordninger. 
8 milliarder til kommunale skoleinvesteringer fordelt over åtte år. 
6,6 milliarder til bygging av nytt campus på NTNU, der 178 millioner kommer neste år. 
5 milliarder til ny garantiordning for private aktører som vil bygge sol-, vind- og vannkraft i utviklingsland. 
3 milliarder til 1 500 nye sykehjemsplasser 
3 milliarder til å redusere barnehagepriser til 2 000 kroner per måned. 
1 milliard til forskning på kunstig intelligens. 

I tillegg er det en lang rekke små og litt større lekkasjer som så langt summerer seg til over 1 milliard kroner. Dette spenner over alt fra tiltak som praktisk utstyr i klasserom og økt borteboerstipend, til kulturbygg og satsing på forsvar og sikkerhet. 

Er det rekord i lekkasjer? Ikke helt, kanskje. Men i en tid hvor budsjettene må strammes til, er det mye som kan tyde på at det er mye mindre igjen i potten på budsjettdagen enn tidligere regjeringer har vært vant til.  

Hvor stramt er egentlig statsbudsjettet? 

Med et statsbudsjett der staten i år kanskje skal bruke nesten 2000 milliarder kroner, kan mange tro at det er penger til alt mulig av nye satsinger. Det kan nok stemme, avhengig av hvordan man ser på det, og om man er klar for å kutte og omprioritere hardt, eller finne nye inntekter. 
For de som lager budsjettet, altså regjeringen, vil det nok derimot oppleves som alt annet enn enkelt.  Dette fordi de langsiktige underliggende kostnadene i Norge virkelig begynner å bite fra seg og spise opp handlingsrommet i budsjettet. Mer penger til å oppfylle nye og dyre valgløfter framover, kommer rett og slett ikke av seg selv lenger. 

Her er den korte forklaringen: Mens regjeringene på 2000-tallet kom til budsjettarbeidet med muligheter for mellom 10 og 20 milliarder kroner i handlingsrom, starter regjeringen nå i beste fall med fire milliarder kroner i «gratis» handlingsrom uten å måtte kutte. Hvorfor?  
Dette skyldes, som figuren under viser, at gapet mellom statens inntekter og utgifter bare blir større og større. Inntektene vokser saktere, mens utgiftene til store poster som pensjoner, sykehus og pleie og omsorg i kommunene bare fortsetter å skyte i været. Allerede i 2024 vil det være flere eldre over 65 år enn yngre under 20 år i Norge. Det er den knallharde virkeligheten, og den koster dyrt.  

Den politiske risikoen øker 

Begrensede muligheter til å finansiere ny politikk betyr også at den politiske risikoen øker. Det er, som kjent, ikke lett for statsrådene å prioritere, og regjeringen ønsker flere tilgjengelige midler for å profilere seg på viktige saker som sikkerhet, sosial utjevning, skole og rabatterte ferger. Om de skal få til det, må de enten kutte eller hente inn mer penger andre steder.  

Rammevilkår som har ligget fast i mange år, er med andre ord langt fra like trygge som før, enten det er snakk om skattesatser og avgifter eller støtteordninger til deler av næringsliv og organisasjoner. Kampen om statsbudsjettskronene handler derfor ikke bare om å få mer, men også om å beholde det man allerede har. 

Hva kommer i Statsbudsjettet for 2024? 

Er den nye og midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften kun midlertidig, eller har regjeringen funnet inndekning til å fjerne avgiften som gir over 7 milliarder i inntekter? Får vi se det endelige forslaget til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft? Kommer det noen helt nye skattegrep denne gangen også? Hva har regjeringen prioritert, hva har de satt på vent, og hva har de kuttet? Hva mer må du betale? Og hva skjer i Stortinget? Hvor setter SV inn støtet? 

Tiden for kutt er nå 

Om det er en tid for å ta upopulære valg, er tiden nå. Vi er i et mellomvalgsår med over 700 dager til neste gang folk skal stemme. Uansett hvor mye regjeringspartiene ønsker å skinne med nye saker, blir pengesekken bare strammere - med mindre de finner ekstra penger andre steder.  
Og realiteten er at hele Stortinget kjenner på regjeringens økonomiske hodepine, enten de liker det eller ikke. Selv etter at regjeringen i fjor foreslo et budsjett hvor skatter og avgifter økte med 45 milliarder kroner, og fikk kritikk fra alle kanter, klarte ikke selv partiet Høyre å snu opp ned på denne økningen i sitt alternative budsjettforslag. Høyre foreslo å kutte totalt 10 milliarder kroner i skatter og avgifter, noe som betyr at nesten en fjerdedel av regjeringens skatteøkninger ble stående. Det viser at selv med et gigantisk statsbudsjett på 2000 milliarder, kan kutt være en tøff nøtt å knekke. Og når skattepengene først har kommet inn i budsjettet, kan det være vanskelig å gi dem tilbake. 

Hva er dine muligheter til påvirkning? 

Med budsjettet rett rundt hjørnet, er det naturlig å stille det spørsmålet som Birgitte Nyborg stiller flere ganger i den politiske TV-serien Borgen: «Hva er mine muligheter?».  
Heldigvis har du opptil flere:  

Høringer 

Etter at budsjettet blir lagt frem, starter høringene i Stortingets komiteer. Her har både næringslivet og organisasjonslivet muligheten til å peke på utfordringer ved ulike sider av budsjettet eller prioriteringer de ønsker å sette søkelys på. Dersom du ønsker å delta i en høring, må du huske å sende søknaden om deltagelse i tide. Fristene løper fort!  
 
Dersom du er heldig å få komme på høring, gjelder det å få mest mulig ut av den tiden du har til rådighet. Ber du om noe som i det hele tatt lar seg gjennomføre? Hva skal de sitte igjen med når du forlater rommet? Hvordan skal du skille deg ut i mengden? Hvem snakker du aller mest til? Strategisk kommunikasjon er veien til å bli sett, hørt og forstått. 

Alternative budsjetter 

De alternative budsjettene får kanskje ikke så mye oppmerksomhet, men de er viktige. Det er her partiene må vise hvordan de vil oppfylle løftene og politikken sin på forskjellige områder, med ordentlige forslag. Viktigst i år er naturligvis SVs alternative budsjettforslag, som blir grunnlaget for budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.  

Disse budsjettene er den klareste beskjeden fra opposisjonspartiene til velgerne og deres egne medlemmer om hvordan de vil gjennomføre partiprogrammet og politikken. Og selv om de har begrenset verdi akkurat i dag, siden de sjelden blir vedtatt, gir de en innsikt i en alternativ virkelighet hvor opposisjonen styrer. Da blir de gamle alternative budsjettene en del av grunnlaget for de ekte budsjettene som skal lages.  

Verbalforslag og merknader 

Budsjettet inneholder ikke bare tall, men også merknader og såkalte verbalforslag, eller anmodningsvedtak. Dette kan åpne de dørene du har behov for. Men du kan også risikere at døren slenges igjen. I fjor ble regjeringen og SV enige om 45 slike forslag. Dette gjaldt alt fra strengere regler for private allmennleger, forslag om turistskatt, og forbud mot fossile brensler i industrien, til krav om en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet, og utredning av en ny engangsavgift for tunge kjøretøy med fossilt drivstoff. 

Nysalderingen 

Statsbudsjettet endres ikke bare om høsten under forhandlingene, men også gjennom det året budsjettet gjelder for. Den mest kjente runden med endringer skjer om våren med revidert nasjonalbudsjett (RNB). Men, det er også en mindre kjent runde med endringer i desember, kalt nysalderingen. Dette er en slags oppsummering av budsjettet for året som snart er over. Normalt sett skal det ikke skje store endringer her utover det som er «strengt naudsynt at Stortinget vedtek i haustsesjonen […] og saker om overskriding av mindre omfang og som i tråd med løyvingsreglementet», som Finansdepartementet formulerer det i rundskrivet til alle departementet og Statsministerens kontor om nysalderingen av Statsbudsjettet for 2023.  
Det er med andre ord ganske strenge føringer for hva som er mulig å bruke av penger i nysalderingen. Men det går an, så lenge politikerne vil og det er viktig nok. 

Et eksempel på dette er det grønne industriløftet som ble presentert denne uken, hvor det ble lovet ekstra penger til SIVA og Nysnø. Men disse pengene kommer ikke i Statsbudsjettet for 2024. De kommer i nysalderingen i desember, som er en slags avslutning av 2023-budsjettet. Så pengene blir faktisk brukt i år, og ikke satt av til neste år. Dette er et slags budsjettriks som gjør at man unngår å presse grensene for hvor mye man kan bruke av oljepenger i neste års budsjett. 
Så selv om budsjettet er satt, finnes det altså noen mer og mindre kjente muligheter for å gjøre endringer underveis, selv om Finansdepartementet ikke er spesielt begeistret for denne praksisen.

    
Mulighetene er mange – men tar du grep?  

Mulighetene er mange. Men, det er du som må gripe dem. Selvfølgelig kan du velge å ikke gjøre noe, men det kan du banne på at andre ikke gjør. Så hvis du sitter stille i båten, blir din side av saken aldri hørt, mens andre kommer et skritt – kanskje flere – nærmere målet sitt. Husk at opposisjonen også har ører, og kan jobbe langsiktig med saker de får servert nå. Programprosessen er i gang i de fleste partier. Gode ideer kan få plass allerede nå. En god problembeskrivelse kan være avgjørende for at din løsning blir forstått og akseptert.  

En ting er sikkert: Det hjelper ikke å bare klage ved kaffemaskinen.  

Trenger du hjelp? Ta kontakt i dag. 

I Kruse Larsen har vi flere rådgivere med førstehånds erfaring fra statsbudsjettarbeidet – som statssekretær i Finansdepartementet gjennom to regjeringsperioder, statssekretær for statsministeren og statsråder med direkte erfaring fra forhandlinger både i regjeringen og på Stortinget. 

Trenger du mer innsikt i hvordan bedriften din kan navigere, forstå, og ikke minst påvirke budsjettprosessen? Vi kan hjelpe deg med å forberede deg til høringer, hjelpe til med medieoppslag, skrive kronikker, og sette deg i kontakt med stortingsrepresentanter. Ta kontakt med Jan-Erik Larsen eller Petter Kvinge Tvedt for en uforpliktende prat!