Hvordan lede i en kronisk krise?

Mange ledere har opplevd det; adrenalinet begynner å roe seg, de nødvendige akutte tiltakene er gjennomført, men krisen pågår fortsatt. Nå er hele Norge på vei inn i denne kroniske fasen av krisen. Hva gjør vi da?

Fredag la regjeringen frem sitt forslag til den fjerde krisepakken for norsk næringsliv, som nå skal behandles videre gjennom intense forhandlinger på Stortinget frem til tirsdag. Det vil komme mange flere tiltak. Og årets behandling av revidert nasjonalbudsjett (RNB) vil bli helt spesiell. For koronakrisen pågår med full styrke, den tar all oppmerksomhet og gir helt endrede forutsetninger. I de neste ukene og månedene vil den nye normalen være helt unormal. 


Den typiske krisen har en oppbyggingsfase, en akutt fase, en kronisk fase og en nedtrappingsfase, eller løsningsfase. De aller fleste bedrifter står akkurat nå i den kroniske fasen, som kan være den aller tøffeste.

Vi må takle krisen som en del av hverdagen for oss alle, for medarbeidere, for leverandører, for kunder og viktige interessenter, og for ledere. Hittil, i den akutte fasen, har alt handlet om rask skadereduksjon og håndtering. Det har ikke vært så mye tid til å tenke og adrenalinet har fått fellesskapet til å gå rundt. Nå skal vi i flere uker og måneder få alt til å fungere i en helt ekstraordinær situasjon og for mange uten å ha noen form for fysisk fellesskap. Omfanget og tyngden av restriksjonene vil bli mer og mer merkbart for hver eneste dag som går. Det er én uke igjen til påske. Og når påsken er over, vil unntakstilstanden har vart i over en måned. Da vil karantene-trøttheten prege oss alle, og tålmodigheten vil være satt på utallige prøver.

Norge kjemper nå to kriger. Krigen mot smitten, og krigen mot de økonomiske skadevirkningene av smitteverntiltakene. Myndigheter, bedrifter, ansatte og sivilsamfunnet mobiliserer.

Å bli omfattet av de økonomiske krisetiltakene er et spørsmål om være eller ikke være for mange bedrifter. Mange trenger å få fram akkurat sin sak. Det handler om å redde arbeidsplassen, livsverket, privatøkonomien. Mange tusen andre har minst like store utfordringer. Å få fram akkurat sin egen sak er veldig vanskelig der vi er nå.

Ledergrupper og styrer må fortsatt ta alvorlige, strategiske og det ikke blir bedre neste uke Vi vet at ikke alt er normalt etter påske. Vi vet ikke, men kan anta at unntakstilværelsen vil vare ut året, om ikke lenger.

Det vil ikke skje noe nytt og dramatisk hver dag. Det er ikke alltid noe nytt å fortelle. Men vi skal møte medarbeiderne våre og verden rundt oss, og likevel helst ha noe verdifullt å fortelle.

Vi har jobbet med, og jobber, med mange kunder som står i den omstillingen. Dette gjør de beste for å kommunisere riktig i den kroniske fasen av krisen:


1. 

De flinkeste tar ordentlig tak i internkommunikasjon nå. Det er helt avgjørende å sikre kulturen, fellesskapet og driven i organisasjonen. Det er medarbeiderne som snakker med kunder, leverandører og verden rundt oss – og som hver dag nå legger grunnlaget for omdømmet vårt etter krisen. Alle opplever krisen, alle tenker på worst case, alle trenger å føle at de vet hva som skjer, alle er fristet til å spekulere om vi ikke er flinke nå. Husk at behovet for informasjon og detaljer er nesten umettelig, og det vokser for hver dag og hver uke. Åpenhet betyr alt. Ikke fall for fristelsen til å fokusere på det som en dag kan komme. Sørg for at du kommuniserer riktig i dagens virkelighet.


2. 

De flinkeste bygger infrastrukturen de trenger for å kommunisere best mulig. Fysisk avstand gjør (intern)kommunikasjonen enda mer krevende. Det er vårt ansvar å bygge en struktur som sikrer fellesskapet og samholdet, det felles eierskapet til arbeidsplassen. Nå handler det om å finne den gode strukturen og de riktige flatene for å kommunisere løpende og bevisst med alle som er viktige for oss. Ikke spar på de digitale verktøyene, uansett situasjon. Gode videokonferanser er alfa og omega eksternt og internt. Det er avgjørende å sette opp og sørge for at skriftlige digitale verktøy fungerer og blir brukt. Legg ut spørsmål og svar. Skrive ukentlige eller daglige oppdateringer. Forklar hva ledelsen tenker – og forklar hva man ikke tenker. Og selvsagt: Jobb strategisk med budskapene.


3.

De flinkeste forstår at internkommunikasjon er mye mer enn å legge ut en sak på intranett. Hvilken informasjon har lederne behov for? Eiere, tillitsvalgte, styre, ledergruppe? Mellomlederne, som er de viktigste endringsagentene og de viktigste driverne for å ivareta virksomhetens interesser, hvordan ivareta dem? Vi må klare å nå alle, og sette dem i stand til å kommunisere riktig og godt videre. Husk de som er permittert hvis vi har måttet gå til det skrittet alt nå. 



4. 

De flinkeste sørger for at de blir hørt og sett eksternt nå. Hele Norge er rammet av krisen. De aller fleste forsvinner i mengden og må håpe at andre kjemper for deres sak, at politikerne selv finner løsningene som fungerer for oss, at mediene ser sakene som hjelper oss. Det er sjeldent at alt faller på plass av seg selv. Skal du blir hørt nå, så må du kjempe. Finn dem som trenger det samme, dann allianser, finn vinkelen som gjør mediene interesserte. Send informasjon til de riktige politikerne lokalt, regionalt og nasjonalt. Sørg for at interesseorganisasjonene ikke bare ser hva du trenger - men skjønner at de skal prioritere det.


5. 

De flinkeste tar tak i utfordringene nå. I den akutte fasen blir mange broer brannskadet. Det kan være til permitterte ansatte, skuffede kunder eller leverandører. Nå er tiden for reparere dem og legge grunnlaget for fremtiden. Veien tilbake til normaltilstanden er lang, bratt og tung. Den er brolagt med utfordringer og skuffelser og hardt arbeid. Vi vet av erfaring, blant annet fra finanskrisen i 2008-2009 at det tok lang tid, for enkelte flere år, å komme tilbake til den omsetningen, den markedsposisjonen og det samme antall ansatte som man hadde før krisen. Skal den lange veien tilbake bli så kort som mulig, trenger vi å mobilisere ansattressursen - de som er på jobb, de som er på hjemmekontor, de som er i karantene og de som er permitterte.

0