Slik blir krisepakkestriden på Stortinget

Regjeringens siste krisepakke er lagt frem. Den er rekordsstor, men har møtt massiv kritikk i Stortinget. Nå venter innspurten i Stortinget, med knallharde forhandlinger.

Slik vil regjeringen ta Norge ut av koronakrisen: 

4 milliarder til lønnstilskudd til bedrifter for at de skal ta tilbake permitterte. Det innebærer et kontanttilskudd per ansatt som tas tilbake fra permittering i juli og august. Størrelsen på kontanttilskuddet avhenger av omsetningsfallet i den aktuelle måneden.
Målrettede skattelettelser på over 1 milliarder kroner, blant annet for å redusere formuesskatten for næringskapital. 
710 millioner kroner til til forskning, utvikling og innovasjon, blant annet for å veie opp for kutt i pengebidragene fra privat næringsliv til forskningsinstituttene. Denne satsingen vil gå over flere år.
En styrket satsing på grønn skipsfart og maritim sektor på til sammen 684 millioner for perioden 2020-2024. Denne satsingen skal også sikre nye oppdrag til den hardt rammede verftsindustrien langs kysten.
6,4 milliarder til tiltak for å få i gang aktiviteten i byggebransjen, kultur- og idrettsbransjen og reiselivet. 4 milliarder av disse skal gå til å dekke bygg- og vedlikeholdstiltak. 
100 millioner til sirkulærøkonomi og 120 millioner til forskningsprogrammet ENERGIX, som i stor grad skal gå til forskning på hydrogen. Det er ventet at regjeringen vil legge frem en egen hydrogenstrategi onsdag i neste uke. 
I tillegg vil regjeringen utvide kontantstøtten til bedrifter til og med august. Regjeringen foreslår at denne ordningen gradvis trappes ned ved å redusere kompensasjonsgraden for juni og juli til 70 prosent og til 50 prosent for august. For mars, april og mai er kompensasjonsgraden 80 prosent. Det foreslås også tiltak som midler til kommuner og kjøp av flyruter, togruter og kollektivtrafikk i fylkeskommunene.


Det er ventet at flere bransjer vil komme med krav om bedre tilpasset støtte. Stortingsforhandlingene vil avgjøre hvem som vinner frem. 


Tøffe forhandlinger ventes på Stortinget

Stortingets finanskomité gir sin innstilling i midten av juni. Senest 20. juni må pakken behandles i Stortinget. Opposisjonen er ikke uventet kritisk og misfornøyd. SV mener pakken er tafatt, grå og usosial, mens MDG kritiserer regjeringen for å gi for mye støtte til olje- og gassindustrien, mens det er for lite penger til grønn omstilling. FrP er svært misfornøyde og peker blant annet på det ikke er penger veibygging, og at satsingen på maritim næring er for svak. Dette holder ikke! Har finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug skrevet i en pressemelding fredag formiddag. Senterpartiet mener ikke uventet at regjeringen satser for lite på distriktene, at Nord-Norge er glemt og at tiltakene generelt er for svake.


Alt tyder på at posisjonen må belage seg på tøffe kamper i tiden fremover. Partiene på Stortinget har allerede gjort omfattende endringer i regjeringens tidligere forslag til krisepakker. Dette vil vi også kunne forvente i denne runden. 


Regjeringen har satt opp fem kriterier for tiltak, i det regjeringen kaller fase tre med økonomiske koronatiltak.

Bidra til at den nødvendige fornyingen av norsk økonomi fortsetter. Det betyr blant annet at staten ikke kan peke ut enkeltnæringer Norge skal leve av fremover, eller ta over rollen til privat kapital.
Gi bedrifter trygghet til å satse. Det betyr at tiltakene må bidra til at bedriftene ansetter flere og kan satse på nye løsninger. 
Bidra til at det lønner seg å velge grønt.
Ikke motvirke effekten av smitteverntiltakene. 
Ikke motvirke handel og internasjonalt samarbeid.
 

Regjeringen peker videre på fire sentrale hensyn som ligger til grunn for politikken:

 

Tiltakene må tilpasses i lys av effekten av allerede iverksatte tiltak og den økonomiske situasjonen.
Aktiviteter som kan starte raskt bør prioriteres og eksisterende virkemidler benyttes der det er mulig, og ses i sammenheng med utfasing av smitteverntiltakene.
Tiltakene skal være midlertidige og inneholde planer for utfasing, og støtte opp under aktivitet i privat sektor og ikke øke offentlig sektors andel av økonomien.
Tiltak rettet mot næringer som hadde problemer før virusutbruddet, bør ikke hindre nødvendig omstilling. Det legges stor vekt på at tiltakene bør være samfunnsøkonomisk lønnsomme og at skattetiltak ikke uthuler de såkalte skattegrunnlagene.
 
Liten grønn pakke

I krisepakken inngår også en grønn pakke på 3,6 milliarder. Denne innebærer følgende: 

Teknologiutvikling i industrien: Enova får 2 milliarder som skal gå til teknologiutvikling i industrien. Det er en ekstrabevilgning omtrent på størrelse med de årlige bevilgningene til Enova.
Ny klimavennlig teknologi: Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva får 1 milliard over tre år. Her skal norske bedrifter konkurrere om å utvikle ny, klimavennlig teknologi.
Det settes også av 600 millioner til andre tiltak.
 

Forskning sentralt i den grønne krisepakken

Studier av den globale finanskrisen viser at den økonomiske effekten av krisetiltak avhenger av to faktorer: Hvor raskt tiltakene gir faktisk effekt i realøkonomien, samt kort- og langtidseffekten i form av avkastning.


Hepburn og Stiglitz konkluderer med at grønne krisetiltak har klare fordeler fremfor rent fiskale tiltak. De skaper flere jobber, leverer i større grad avkastning på kort sikt og innsparinger på lang sikt.


Det er derfor interessant å merke seg at det legges opp til en stor satsing på forskning - blant annet på hydrogen - mens det er færre tiltak som gir grønn aktivitet raskt enn det vi ser ellers i Europa. 


Korona-bistand 24/7

Kruse Larsen har satt sammen et dedikert team som jobber 24/7 for å bistå alle type virksomheter etter behov, blant annet med å utforme innspill til krisepakkene og strategier for å få mest mulig gjennomslag. Om dere har behov for å bistand, så er det bare å ta kontakt med vårt team:


Jan-Erik Larsen, jel@kruselarsen.no, 995 41 967
Bjarne Håkon Hanssen, bhh@kruselarsen.no, 916 73 500
Anne Therese Gullberg, atg@kruselaren.no, 480 72 050
Petter Kvinge Tvedt, pkt@kruselarsen.no, 995 53 007

0 0