Generasjonskløften vokser. Men noe av det samme skjer innad i den yngre generasjonen.
Mange kjenner på en følelse av at generasjonsgapet øker. At det er større forskjeller mellom de yngre og de eldre nå enn det har vært på en stund. Noen som har levd lenge, snakker om at det føles som 1968 om igjen, men det er kanskje bare nyhetssakene om opptøyer i Paris som slår inn?
Det er imidlertid et politisk generasjonsgap og har vært det lenge. Men det har økt gjennom det siste tiåret. SSBs velgerundersøkelser kan brukes til å finne en tydelig utvikling i statistisk avstand i partivalg. Det viser hvor forskjellig to grupper fordeler stemmene sine mellom de politiske partiene. En avstand på null betyr at gruppene stemmer helt likt, mens 100 betyr at ingen i de to gruppene stemmer på de samme partier. (For tallnørdene: Utregningen er rett og slett at man summerer sammen differansene i partienes oppslutning mellom de to gruppene og deler på to.)
Ved valget i 2013 var avstanden mellom gruppene 18–34 år og 50–69 år (la oss kalle dem «de yngre» og «de eldre») på 10,5 prosentpoeng. Gjennom tiåret etter 2013 har avstanden mer enn doblet seg, til 27,5 prosentpoeng i 2021 og litt ned til 21,6 prosentpoeng i 2025, der nedgangen i stor grad skyldes at velgermassen som helhet har flyttet seg mer i retning Fremskrittspartiet.
De yngre stemmer oftere på «idealistiske» partier eller partier som ikke er blant de tradisjonelle «styringspartiene» Høyre og Ap. Partiene SV, MDG, Rødt og Venstre har alltid betydelig høyere oppslutning blant dem, og rundt 30 prosent av de yngre velgerne stemmer tradisjonelt på dem. Blant de eldre har de som regel en samlet oppslutning på rundt 10–15 prosent. De eldre er på sin side mer knyttet til de tradisjonelle styringspartiene. Nytt nå er at Fremskrittspartiet har vokst frem som de unges parti, særlig blant unge menn.
Polariseringen innad blant de yngre
Men i den yngre generasjonen har et annet gap åpnet seg, mellom kvinner og menn. Der avstanden mellom generasjonene lå på rundt 22 prosentpoeng i 2025, er avstanden mellom kvinner og menn i partivalg økt fra 16,5prosentpoeng i 2017 til 23,3 prosentpoeng i 2025.
Med andre ord: Gapet i partivalg mellom unge menn og unge kvinner er blitt like stort som generasjonskløften mellom unge og eldre.
Norge er på ingen måte det eneste landet dette skjer i. Polariseringen mellom unge menn og kvinner kan se ut til å være en global trend, selv om den enn så lenge ser ut til å være ujevnt fordelt.
Det er ikke rart at gapet mellom generasjonene endrer seg. De yngre ser annerledes på verden nå enn tidligere. De har bekymringer, uro, fallende livskvalitet og økende pessimisme. (Ikke at vi andre ikke har det: Pessimisme er en generell samfunnstendens, og Norsk Monitor rapporterer at 56 prosent av nordmenn forventer at samfunnet vil bli verre å leve i fremover.)
Hva er de unge bekymret for? 7 av 10 er bekymret for økte priser, og 6 av 10 er bekymret for egen økonomi. Økte priser er den klart største bekymringen (71 %) blant unge i Opinions undersøkelse UNG2026, som måler hva unge mellom 15 og 25 år tenker på. Denne bekymringen ser ut til å være økende, og flere unge tenker på personlig økonomi som viktigste sak når de velger parti, sett opp mot resten av befolkningen.
Det er kanskje ikke rart. De unge møter en annen økonomisk virkelighet enn de etablerte generasjonene. Kostnadene ved å etablere seg er høye, og foreldrenes økonomi er viktig for å komme seg inn på boligmarkedet.
Samtidig er de unge også bekymret for hvor pengene skal komme fra. Over halvdelen av de yngste på arbeidsmarkedet fryktet at kompetansen de har, ikke vil hjelpe dem på arbeidsmarkedet. Denne frykten øker, trolig drevet av framveksten av kunstig intelligens. En rykende fersk Opinion UNG viser at KI-bekymringene har økt fra 30 til 50 prosent. Enn så lenge ser det faktisk ut til at sysselsettingen blant unge er svakt stigende, men frykten for de mørke skyene på horisonten ser likevel ut til å være sterk blant de yngre generasjonene.
De unge har samtidig blitt betydelig mer verdikonservative enn før. Der radikalisme, liberalisme og progressive verdier tradisjonelt har blitt assosiert med de unge, er det nå en sterkere orientering mot private økonomiske løsninger, patriotisme, konformitet og religion.
Det er også mye som tyder på at de unge generasjonene og de eldre lever i ganske annerledes virkeligheter. 81 prosent av 16–24-åringer får nyheter fra sosiale medier daglig, mot kun 42 prosent som leser nettaviser daglig. Nesten fem ganger så mange unge som eldre bruker TikTok til nyheter. Unge og eldre får rett og slett nyhetene sine i vilt forskjellige kanaler, fra helt forskjellige institusjoner og folk.
Mens eldre generasjoner i større grad får nyhetene sine fra nyhetsmedier som rapporterer relativt objektivt og etter journalistiske kriterier, så vil den personlige feeden være preget av egne algoritmer og den selvforsterkende effekten egne valg i din personlige nyhetsstrøm gir. Du får mer av det du ser på.
Og bare det at nyhetene du mottar, styres av en algoritme, har mye å si. En rekke studier av sosiale medier viser at algoritmer påvirker hvordan du ser virkeligheten. For eksempel en studie som nylig kom ut i bladet Nature. Kort fortalt viste den at algoritmestyrte strømmer førte til politiske dreininger i innholdet brukerne eksponeres for og dermed holdningene til brukerne. Det var en tydelig høyredreining i innholdet for brukere som brukte algoritmestyrte kontoer på X, for eksempel, og langt høyere sannsynlighet for at brukeren fikk pro-russiske og anti-ukrainske holdninger.
Kjønnsgapet er også sporbart i sosiale medier: Det er store differanser i hvilke kjønn som er på hvilke sosiale medier. For eksempel er YouTube mye mer populært blant unge menn, mens Instagram er mye mer populært blant unge kvinner.
Samtidig er det interessant å merke seg at mens kjønnene i en viss grad deler bekymringer, og svarer ganske likt på mange av opinionsundersøkernes spørsmål om hva de er urolige for, så trekker de enn så lenge forskjellige politiske konklusjoner av sine bekymringer i form av hvilke partier de stemmer på.
Men er denne polariseringen en vedvarende trend, eller er kjønnskløften i ferd med å bli mindre igjen? I en veldig interessant artikkel i september i år skrev Opinion at unge menn og kvinner faktisk har begynt å nærme seg hverandre igjen. Dramatisk færre unge kvinner vil nå stemme SV og likeledes vil dramatisk flere av dem nå stemme Frp. Samtidig vil flere unge menn nå stemme Ap og Rødt. Det er ingen grunn til å anta at velgerne er helt ferdige med å reorientere seg i partilandskapet.
Det som er klart, er i alle fall at de gamle skillelinjene mister noe av sin forklaringskraft, og nye modeller må bygges opp, der forskjellene generasjoner, kjønn, utdanning, klasser, verdifellesskaper og informasjonsmiljøer. Ingenting står fast, og den som vil følge med på hva befolkningen mener, må konstant oppdatere seg.
