«Klimarisiko oppstår når det er usikkerhet. Siden vi ikke fullt ut kjenner de ulike konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk og klimarelatert teknologisk utvikling, står vi over for klimarisiko.»

NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi.

En sommer med varmebølge og tørke over hele Europa har forsterket energikrisen, og illustrerer hva klimarisiko kan bety i praksis. Både klimaendringer og klimapolitikk er en stor risiko for næringslivet.

Bærekraftsrapportering har i løpet av de siste årene blitt stadig mer omfattende. Vi ser at standardene og rammeverkene det skal rapporteres etter blir stadig flere, og de mange forkortelsene kan bli til en eneste stor gryte av forkortelser, eller “alphabet soup”: ESG, GRI, SASB, TCFD, NFRD, SFDR. Vi har tidligere skrevet om CSRD-direktivet- EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv. TCFD er rammeverket for å rapportere på klimarisiko.

Hva er klimarisiko?

Klimarisiko kan deles inn i fysisk klimarisiko og overgangsrisiko. Fysisk risiko omfatter både akutte og kroniske fysiske klimaendringer. Tørke og hetebølger, ekstremvær, ras og skred.

Overgangsrisiko, også kalt omstillingsrisiko, er risiko knyttet til konsekvensene av klimapolitikken og den teknologiske utviklingen ved klimaomstilling. Det omfatter politikk og regulatorisk risiko, samt risiko knyttet til teknologi, marked og omdømme.

Det ligger imidlertid også muligheter i den klimaomstillingen verden skal gjennom. Mer effektiv ressursbruker, nye energikilder, produkter og tjenester – og nye markeder. Både selskaper og samfunn kan dessuten ha ulik motstandsdyktighet (resilience).

TCFD – et oversiktlig rammeverk

Det såkalte TCFD-rammeverket gir anbefalinger om hvordan selskaper kan rapportere på hvordan de identifiserer, håndterer og overvåker selskapets klimarisiko. TCFD, eller Task Force on Climate-Related Financial Disclosure, ble opprettet av Financial Stability Board, for å utvikle anbefalinger til rapportering på klimarisiko. Nå er et tilsvarende rammeverk på natur under utvikling: TNFD – Task Force on Nature-Related Financial Disclosure. Men for selskaper som ennå ikke har TCFD på plass, kan klimarisiko være et godt første skritt.

TCFD anbefaler at virksomheter rapporterer på

• styrets og ledelsens rolle i foretakets arbeid med klimarelaterte trusler og muligheter
• faktiske og potensielle virkninger av klimarelaterte trusler og muligheter for foretaket og foretakets strategi og finansielle planlegging, der dette er av vesentlig betydning
• prosesser for å identifisere, håndtere og overvåke klimarisiko

Mens bærekraftsrapportering i mange år først og fremst var knyttet til bedrifters påvirkning på miljø og samfunn, vurderer klimarisiko-rammeverket TCFD altså klimaendringenes påvirkning på selskapet.

Da Finanstilsynet gikk i 2020 gjennom norske noterte foretaks bærekraftsrapportering, fant de at 80 av 193 foretak, eller 41 prosent, hadde rapportert på klimarisiko. Det var en klar sammenheng med foretakenes størrelse og rapportering. De fleste selskaper med markedsverdi på over 10 mrd NOK rapporterte på klimarisiko, blant selskaper med markedsverdi på under 500 mill. NOK var hovedregelen at de ikke rapporterte (Finanstilsynet 2020: 45).

Kilder: Finanstilsynet 2020. Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering 2020. Temarapport.