Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.
‍
EUs ferske forslag om flere utenlandskabler i Nordsjøen vil sette sinnene i kok blant mange norske politikere og velgere.

Norsk deltagelse i EUs energisamarbeid har allerede veltet én regjering. Men det var før Donald Trump og J.D. Vance rystet Europa. Nå kan et norsk nei til energiunionen bli mer krevende.

Onsdag legger Europakommisjonen frem forslag til en styrket energiunion: «Action Plan for Affordable Energy. Unlocking the true value of our Energy Union to secure affordable, efficient and clean energy for all Europeans».

Dette skjer i en kritisk sikkerhetspolitisk situasjon. Og det var en alvorstynget kommissær for energi, den danske sosialdemokraten Dan Jørgensen, som forrige uke varslet at gassleveransene fra Russland må ytterligere ned og det europeiske strømnettet må styrkes.

En hovedsatsing er et tettere integrert strømnett i nordsjøregionen.

EUs energiunion ble først lansert av den polske statsministeren Donald Tusk våren 2014, etter Russlands annektering av Krim – og var rammet inn som et sikkerhetspolitisk konsept. Målet var å bryte Russlands gassmonopol og sikre reell konkurranse i gassmarkedet. Energiunionen skulle trygge øst- og sentraleuropeiske land, som var helt avhengige av russisk gass. Den første pilaren i energiunionen ble sikkerhet, solidaritet og tillit som skal sikre trygg energiforsyning til alle EU-landene.

‍