I desember 2022 samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur. Nå starter debatten om hvordan Norge best kan nå målene om mer vern, mer restaurering av natur og kutte naturskadelige subsidier. Det betyr hardere kamp om arealene.
Natur har i mange år levd et liv i skyggen av klima, men med naturavtalen fra desember 2022 er det ingen tvil om at natur er tilbake på dagsordenen for alvor. Kunming-Montreal-avtalen, eller det som er blitt kalt Parisavtalen for natur, setter 23 mål frem mot 2030. Nå jobber regjeringen med Norges oppfølging av avtalen. I 2024 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om naturmangfold for å sikre at Norge når blant annet disse målene:
Regjeringen inviterer i forbindelse med dette arbeidet til innspillsmøter - både om stortingsmeldingen om naturavtalen og om klima for perioden frem mot 2035 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.
Det har vært mye diskusjon om kampen om kraft og nett. Med regjeringens arbeid med oppfølging av naturavtalen ligger det an til en forsterket kamp om areal. Mens diskusjonene i kommune-Norge tidligere konsentrerte seg om vern av dyrket mark, ser vi nå langt hardere diskusjoner også om nedbygging av skog. Skal man prioritere areal til ny vei? Har vi plass til flere hyttefelt? Hvor kan vi ha solcellepaneler? Skal det ryddes plass til ny næringspark, eller skal allerede utbygde arealer gjenbrukes? Kampen om arealene blir en kamp også for næringslivet – hvor nå nye rammevilkår for fremtiden er i støpeskjeen.
Et nylig eksempel på at kampen om areal seiler opp, er uttalelsene til statsminister Jonas Gahr Støre i Nationen denne uken, der han pekte på at kommunene vil måtte prioritere hva de skal bruke arealet sitt til – for eksempel kraft eller hytteutbygging.
Arealnøytralitet er det nye buzzordet i kommune-Norge. Arealnøytralitet betyr å bygge opp arealer av natur for å kompensere for natur tapt ved utbygging andre steder. I sum blir da det samlede arealet til natur som før. Det betyr i praksis at areal blir en langt knappere ressurs – ikke bare i byene, men i hele landet. Man kan ikke lenger ta for gitt at areal er noe man har til rådighet uten videre arbeid.
Norske virksomheter og kommuner er etter hvert blitt godt kjent med konseptet klimaregnskap. Miljøbevegelsen har foreslått å innføre krav om kommunale naturregnskap, i tillegg til et nasjonalt regnskap. De ønsker et regnskap som er detaljert nok til å kunne brukes i saksbehandling, både i kommuner, fylkeskommuner og på statlig nivå.
Miljødirektoratet er i ferd med å utvikle et nasjonalt naturregnskap etter rammer fra FN og EU. Dette arbeidet vil bli svært relevant også for andre aktørers arbeid. Det nasjonale naturregnskapet skal etter planen være ferdig i 2026, og den første statusrapporten på arbeidet ble publisert i oktober.
Debatten om en naturavgift har bølget frem og tilbake gjennom mange år. Grønn skattekommisjon foreslo i 2015 en naturavgift der prisen reflekterer «de samfunnsøkonomiske kostnadene tap av for eksempel biologisk mangfold og redusert verdi av friluftsliv, innebærer. Dette tilsier at det innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold.»
Mens mange økonomer støtter en slik avgift, har miljøbevegelsen vært mer delt i synet på en slik avgift. Frykten er at en naturavgift vil føre til mer, snarere enn mindre, utbygging.
Mens vi venter på en naturavgift, foreslo Skatteutvalget i 2022 en avgift på omdisponering av areal som en overgangsordning. Den bør man ikke se bort fra at kan tas frem igjen når regjeringen nå jobber med oppfølging av handlingsplanen for natur.
Miljøbevegelsen har jobbet for denne naturavtalen gjennom mange år, og derfor er det heller ikke overraskende at miljøorganisasjonene var tidlig på banen med sitt innspill til regjeringen. Allerede i juni i år la en samlet miljøbevegelse frem en systematisk gjennomgang og en lang rekke anbefalinger til hvordan Norge skal nå de 23 naturmålene for 2030.
De foreslår å lovfeste målene om vern og restaurering av natur, og å utarbeide en bindende plan for hvordan målet om 30 prosent restaurering skal nås. De tar til orde for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, et produksjonsmål for økologisk jordbruk på 25 prosent.
Her kan du lese mer om naturavtalen:
Er du usikker på hva naturavtalen kan bety for din virksomhet? Ta kontakt med oss!
