2023: Valgår i en dramatisk tid. Er du klar?

Kalenderen viser desember, og vi går sakte, men sikkert, mot jul. Stortingspolitikerne sitter nå og debatterer neste års budsjett, og med strømsparetiltakene i alle offentlige bygg gjøres dette med ullvotter og pledd. Hverken de eller vi vet hva neste år vil bringe av X-faktorer, men vi har sett litt nærmere på hva vi vet kommer av politiske begivenheter som vil prege det neste året.  

Hvis du føler 2023 kommer litt raskt på, er denne listen definitivt for deg.   
 
1. Kommune- og fylkestingsvalget 

Først og fremst er det kommune- og fylkestingsvalg neste år. Det skal velges tusenvis av lokale folkevalgte, det skal velges nye ordførere fylkesordførere. Programprosessene i forkant av kommune- og fylkestingsvalget vil være en sentral arena som staker ut kursen for mange lokalpartier og kan være en viktig arena for å sikre politisk gjennomslag på nasjonalt plan. All politikk starter et sted, mange ganger først i en kommune og et kommuneparti, før det blir foreslått nasjonalt.​ 

2. Energikommisjonen leverer anbefalingene sine 1. februar. Kommisjonen skulle opprinnelig levere arbeidet sitt 15. desember, men siden kommisjonen ble oppnevnt, har det skjedd store endringer i kraftsituasjonen både i Norge og landene rundt oss, ikke minst påvirket av Russlands angrep på Ukraina. Kommisjonen skal kartlegge Norges energibehov fram mot 2030 og 2050, og det er ikke mangel på utfordringer og dilemmaer som må løses, fra utbygging av kraft og nett, til ytterligere integrasjon mot Europa. Frontene er spisse, og dette har blant annet kommet til utrykk gjennom at deler av fagbevegelsen har satt ned en alternativ energikommisjon, med tidligere LO-leder Gerd Liv Valla som et prominent medlem.  

3. Nasjonal transportplan (NTP) 

I starten av 2023 skal Samferdselsdepartementet begynne arbeidet med Nasjonal transportplan. Målet er å ferdigstille planen i løpet av 2023, slik at NTP kan fremmes for Stortinget i løpet av våren 2024. Etter det skal Stortinget behandle og ta stilling til ny NTP for 2025-2036. Planen revideres hvert fjerde år.  

4. Partienes landsmøter kalles ofte vårens vakreste eventyr. Fra mars og ut i mai skal partiene samles for å lage ny politikk, stake ut ny kurs og mange skal velge toppmannskapet inn mot neste stortingsvalg. Dette er en av de viktigste arenaene for å endre norsk politikk i årene som kommer. ​Her er det store muligheter for å posisjonere dine saker med et målrettet budskap og politisk arbeid. 

5. Revidert nasjonalbudsjett (RNB) skal vedtas før sommeren. Budsjettet som politikerne ble enig om i vinter, ble ikke helt det alle ønsket seg. Det er dyrtid i Norge, og det har preget budsjettprosessen kraftig. Det er derfor knyttet stor spenning til hvordan regjeringspartiene skal legge opp det reviderte budsjettet i mai. Kan RNB bli valgkampbudsjettet som skal redde dem fra elendige målinger? Dersom målingene forblir slik de er i dag, vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet miste rekordmange ordførere. Senterpartiet har i dag 131 ordførere, mens Arbeiderpartiet har 148, som skriker etter drahjelp fra regjeringen.  

​Samtidig med RNB, skal også kommuneproposisjonen for 2024, som legger rammene for kommuneøkonomien, behandles. I et normalår er ikke den såkalte “kommuneproppen” det mest debatterte politiske dokumentet, men i et valgår vil det være høyst krevende for spesielt Senterpartiet å servere et stramt kommuneopplegg til sine ordførere.  

 
6. Valgkampen, vil prege den politiske dagsorden. Vi kan allerede nå tenke oss at noen kjente konfliktlinjer, som mer eller mindre skatt, vekst vs. vern, og privat vs. offentlig velferd, vil skape debatt i flere partier. Men hvilke saker som kommer på dagsorden, vet vi egentlig ikke før i august. Enhver valgkamp har sin egen dynamikk.  

Det er store muligheter for å sette din sak på dagsorden gjennom tradisjonelle aktiviteter som møter, medieoppslag, frokostmøter og rapporter, for å nevne noe. Ikke minst ligger det store muligheter i kreativiteten og teknologien som digitale medier byr på. For mange bedrifter og organisasjoner handler det om å engasjere de mange og påvirke de få. Starter du tidlig, er sannsynligheten for at din sak blir tema i valgkampen, enda større. Det er de sakene partiene fokuserer på under valgkampen, og gjerne der partiet eller enkeltpolitikere offentlig har lagt prestisje i saken, som ofte får størst betydning. 

7. Statsbudsjett for 2024: Arbeidet med det har allerede startet. Dersom man skal være med, må man starte nå. Allerede 20. januar er fristen statsrådene i regjering har for å sende innspill til Trygve Slagsvold Vedum og Finansdepartementet om såkalte satsingsforslag til statsbudsjettet. Det betyr at det kun er få uker igjen før departementene trykker på send-knappen og kampen om budsjettkroner, skatter og avgifter starter. Det politiske handlingsrommet krymper stadig, og nåløyet blir trangere og trangere for hvert år som går. Derfor er det viktig å starte påvirkningsarbeidet tidlig. Har du ​budsjettkravene klare? Den jobben du legger ned nå, vil kunne påvirke utfallet. 

8. Skatteutvalget, som vi har skrevet mer om i denne saken, skal legge frem sine anbefalinger 19. desember. Mandatet til utvalget er å gjennomføre en helthetlig gjennomgang av skattesystemet. Utvalget ble nedsatt av regjeringen Solberg og fikk et tilleggsmandat av finansminister Trygve Slagsvold Vedum i desember 2021. Det opprinnelige mandatet til utvalget var svært bredt. I tilleggsmandatet ber regjeringen utvalget også se på hvordan skattesystemet kan bidra til økonomisk omfordeling, se på aksjonærmodellen, formueskattens rolle, skatt på miljø- og ressurser, forbruk og grunnrente på nye områder. Det siste har regjeringen allerede lagt frem forslag til, så det knyttes stor spenning til hva som gjenstår og hva utvalget vil komme med av anbefalinger.  

I dette arbeidet spiller også perspektivmeldingen en rolle. Perspektivmeldingen, som sist kom i 2021, er en melding som legges frem hvert fjerde år og som går gjennom de økonomiske utsiktene i et langsiktig perspektiv. Meldingen legger grunnlaget for hvilke utfordringer utvalget skal gi råd til politikerne om, hvordan de skal løses og hvordan skattesystemet kan bidra til å løse nettopp disse utfordringene.  

Det blir ingen enkel oppgave, hverken for utvalget som nå er i sluttinnspurten, eller regjeringen og Stortinget som må ta stilling til utvalgets arbeid i etterkant, når de skal utforme ny skattepolitikk.