Denne uken diskuterer Stortinget strømkrisen. En av betingelsene for at norske bedrifter skal få strømstøtte er at de gjennomfører en energikartlegging. Det er et godt første skritt til å redusere energiforbruket og redusere klimagassutslippene. Det er dessuten første steg for bedrifter som ønsker å starte med bærekraftsrapportering.

«Klimarisiko oppstår når det er usikkerhet. Siden vi ikke fullt ut kjenner de ulike konsekvensene av klimaendringer, klimapolitikk og klimarelatert teknologisk utvikling, står vi over for klimarisiko.» 
NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi. 

DNV og Kruse Larsen tar debatten torsdag 18. august under Arendalsuka 2022.

Allerede i valgkampen var det klart at energipolitikk kom til å bli en av de vanskeligste sakene for den rødgrønne regjeringen. EUs energiplan har gjort situasjonen enda mer krevende, skriver Anne Therese Gullberg i DN.

EUs taksonomi har satt standarden for hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter. Nå skjerper EU også kravene til bærekraftskommunikasjon. Hva sier de nye reglene fra EU om kommunikasjon? Hva betyr de nye reglene for norske bedrifter?   

Krigen i Ukraina har forsterket energikrisen i Europa. Med energiplanen REPowerEU ønsker EU å fase ut russisk gass raskt.

Bærekraftsrapportering har i løpet av de siste årene blitt stadig mer omfattende.

EUs taksonomi, eller klassifikasjonssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, illustrerer at det er krevende å skille mellom mørkegrønt, grønt, brunt og kullsort. Det er ikke gitt akkurat hvor grensen for grønn eller ikke grønn skal gå. Slik er det også med grønnvasking i markedsføring og kommunikasjon. 

Tirsdag denne uken behandlet finanskomiteen et forslag til ny lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. 

Energipolitikk kan bli en av den nye regjeringens mest krevende saker. Sp åpner for å la EØS-avtalen ligge, men både Sp, SV og deler av fagbevegelsen vil ha omkamp om deltagelsen i det europeiske energisamarbeidet.

Bærekraft er i vinden, og mange forbrukere ønsker å ta bedre og mer bevisste valg når de kjøper varer og tjenester. Ikke overraskende følger selskapene etter, og tilpasser markedsføringen sin deretter. Men kan vi stole på at selskaper som kommuniserer bærekraftige påstander om seg selv og egne produkter faktisk holder det de lover?

Fornybardirektivet skal revideres. Nå intensiveres kampen før EU-kommisjonen legger frem «sommerpakken». De første lekkasjene fra Brussel forteller oss litt hvor de viktigste slagene vil stå

Nok en gang er norsk energi- og klimapolitikk under utforming i Brussel. En stadig større jungel av direktiver og forordninger skal sikre at både EU-landene og Norge faktisk når energi- og klimamålene.

Skal vi nå klima- og bærekraftsmålene, må langt flere enn de fremste innovatørene snakke om bærekraft

Tiden for politisk lite kostbare klimaløsninger er i ferd med å renne ut. Da blir det enda viktigere å mobilisere privat kapital til grønne investeringer

Fredag ble regjeringens klimamelding, Klimaplan 2030, lagt frem. Regjeringen vil at CO2-avgiften skal tre-firedobles, transport skal bli grønnere, og fremtidige arbeidsplasser skal sikres.

EUs gigantiske, grønne krisepakke kommer ikke ut av det blå. Den er bygget sten på sten over mange år og vitner om at koronakrisen fremskynder og forsterker eksisterende trender og utvikling.

Det kan være krevende å skille mellom mørkegrønt, grønt, brunt og kullsort, skriver Anne Therese Gullberg og Petter Kvinge Tvedt i Kruse Larsen.

Onsdag la EU frem sin krisepakke på 750 milliarder euro. EU skal investere seg ut av den økonomiske krisen, og det skal investeres i fremtiden. Planen ble lagt frem sammen med et revidert langtidsbudsjett for perioden 2021-2027.

KRONIKK: Det finnes krisetiltak som kan redde både økonomien og klima, skriver Anne Therese Gullberg.