EU styrker forbrukermakten i ny klimapolitikk

EU bringer nå klimapolitikken enda nærmere folk. Tiltak vil gjelde elektronikk, plast og mikroplast, tekstiler, mat og emballasje og avfall.

Verden og Europa er rammet av en helt ekstraordinær krise, og det meste handler nå om å bekjempe koronapandemien. Samtidig pågår og fortsetter en rekke andre prosesser, som vil være viktige når situasjonen normaliserer seg.

Onsdag 11. mars kom planen for hvordan Europa skal gå fra et bruk og kast-samfunn til en sirkulær økonomi. EUs nye klimapolitikk vil på litt lengre sikt ha stor betydning også for Norge og norske forbrukere. Tiltak vil gjelde elektronikk, plast og mikroplast, tekstiler, mat og emballasje og avfall.

Rett før jul la nyvalgt president for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen frem Kommisjonens forslag til ”European Green Deal”. Her kobles sirkulær økonomi, industri og biologiske mangfold sammen. Målet er å omstille europeisk økonomi til en klimanøytral økonomi i 2050. Før korona-krisen for alvor spredde seg over Europa, rakk Kommisjonen i mars å legge frem forslag om et karbonnøytralt EU innen 2050, en industristrategi og en handlingsplan for sirkulær økonomi.

Forbrukermakt blir klimapolitikk 2.0 i EU

Det som først og fremst karakteriserer den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi, er at EU nå bringer klimapolitikken enda nærmere folk.

Klimapolitikken har tidligere handlet om kvotesystem, fornybar energi og energieffektivisering, om utfasing av kull og konkurranseevnen til europeisk industri, og etterhvert om rettferdig klimapolitikk.

Kommisjonens handlingsplan for sirkulær industri har et nytt fokus. Her står forbruksvarer og vanlige folk i sentrum. EU vil gå fra bruk og kast til gjenbruk og ombruk. Forbrukernes rettigheter skal styrkes. EU vil gi folk rett til å få ødelagte varer reparert. Målet er å gå over til nye, bærekraftige forretningsmodeller der forbrukerne leier fremfor å eie. Fremtidens bærekraftige selskaper skal levere funksjon fremfor varer.

Handlingsplanen legger frem forslag til politikk og tiltak på elektronikk, plast og mikroplast, tekstiler, mat og emballasje og avfall. Kommisjonen vil styrke forbrukermakten - og sørge for at folk faktisk kan velge bærekraftige produkter og tjenester.

Grønnvaskingens tid er over

I 2019 vedtok EU forbud mot bruk av engangsplast som q-tips, sugerør, plastbestikk og andre engangsartikler av plast. Forbudet kom som en del av EUs pakke på sirkulær økonomi. Nå vil EU vil ha slutt på grønnvasking.

Kommisjonen vil stille minimumskrav til bærekraftsmerker og bærekraftslogoer. I løpet av 2020 skal Kommisjonen legge frem et lovforslag som krever begrunnelse av «green claims» - altså hvordan selskaper underbygger egne påstander om at akkurat deres produkt eller tjeneste er bærekraftig. Det vil ikke være fritt frem for å markedsføre produkter som grønne uten å vise til det faktiske miljø- eller karbonavtrykket.

EUs krav om “økodesign” har tidligere bare dekket energisektoren. Nå skal Kommisjonen bruke dette direktivet til å sette miljøkrav til et stadig økende antall produkter.

Miljømerking av finansielle investeringer

Det er ikke bare tradisjonelle varer som skal miljømerkes. Nå jobbes det også med kriterier for finansielle produkter som kan samles under EUs Ecolabel. Kommisjonen har dessuten varslet en gjennomgang av direktivet for rapportering på ikke-finansiell informasjon.

Politisk kamp langs tradisjonelle linjer?

Det er ingen grunn til å tro at Kommisjonen vil få en enkel jobb når den fremover skal sikre politisk støtte til «European Green Deal». Pakken kommer riktignok mer eller mindre på bestilling fra Europaparlamentet, men støtte fra EU-parlamentet og Kommisjonen er ikke nok. Også medlemslandene må med.

De politiske kampene om miljø- og klimapolitikk i Europa følger vanligvis to akser: Øst-vest og nord-sør. Det har vært et stort sprik i laget mellom Polen og flere østeuropeiske land på den ene siden og 16 «grønne land» i «Green Growth Group». Her finner vi Tyskland, Frankrike, Spania og mange av landene i Nord- og Vest-Europa.

Når klimapolitikken tar steget nærmere folk, er det imidlertid ikke gitt at vi vil se de samme skillelinjene. Samtidig vil korona-krisen påvirke de politiske prioriteringene fremover. Polen har, ikke overraskende, brukt korona-krisen til å nok en gang be Kommisjonen om å sette bremsene på i klimapolitikken.

Stor betydning for Norge

En lang rekke av tiltakene er EØS-relevante, og vil dermed gjelder for Norge. Men uansett EØS-relevans, er EU i ferd med å sette en standard for bærekraft som norske selskaper vil måtte forholde seg til. Både “European Green Deal” og handlingsplanen for en sirkulær økonomi vil ha stor betydning også for Norge. Her har regjeringen varslet en sirkulærstrategi mot slutten av 2020. Innen den tid, ser det nå ut til at rammene allerede vil være lagt i EU.

Høy hastighet - og raske beslutninger

EU som beslutningssystem er kjent for å male langsomt. Men de siste årene har EU levert politikk raskt - når presset fra folk blir stort nok, slik det ble i spørsmålet om engangsplast.

Det er ingen tvil om at Kommisjonen er i full gang med å realisere prestisjeprosjektet “European Green Deal”. Og Kommisjonen er klar på at prosjektet skal gå videre til tross for krisen. Får Kommisjonen det som den vil, skal forbrukerne spille en viktig rolle når Europa skal gå fra bruk-og-kast til en sirkulær økonomi.