EUs «taksonomi» gir muligheter og utfordringer for norsk næringsliv

EU-Kommisjonen utarbeider nå den endelige «grønnlisten» over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Listen skal skille grønn fra grønnvasket, og vil ha store konsekvenser for næringslivet – både i EU og i Norge.


Målet med «grønnlisten», eller klassifiseringssystemet for bærekraftige økonomiske aktiviteter, er å bidra til mer privat kapital til grønne investeringer. Grønnlisten skal gjøre det enklere for investorer og selskaper å identifisere hvilke investeringer som er bærekraftige og ikke, og skal knyttes opp til EUs merkeordninger som EU Ecolabel og EU Green Bond Standard. 
 
Sammen med «disclosure»-forordningen om offentliggjøring av opplysninger om bærekraft, vil denne «grønnlisten» få store konsekvenser, ikke bare for finansnæringen, men også for norsk næringsliv.  
 
Her kan du lese mer om kriteriene som skal bestemme hvem og hva som er grønt, og hvor saken står i EU og Norge.  
 
Hvordan bli grønn og bærekraftig?  

Taksonomien tar utgangspunkt i seks miljømål:  
  
1) Reduksjon av klimagassutslipp (climate change mitigation)  
2) Klimatilpasning (climate change adaptation)  
3) Bærekraftig bruk og beskyttelse av hav- og vannressurser  
4) Overgang til en sirkulærøkonomi  
5) Forebygging og styring av forurensning  
6) Beskyttelse og restaurering av biodiversitet og økosystemer  
  
En bærekraftig økonomisk aktivitet må bidra vesentlig til minst ett av miljømålene. Men den må heller ikke gjøre betydelig skade ut fra de andre målene.  
 
«DNSH: Do no significant harm» 

Prinsippet «do no siginificant harm» ligger til grunn for alle bærekraftige aktiviteter. I tillegg må alle aktiviteter som skal få merkelappen bærekraftig oppfylle minimumskriterier om sosiale forhold og styring fastsatt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.  
 
Grønnlisten påvirker markedene allerede før den er klar 

Det gjenstår fremdeles mange viktige beslutninger i EU, og i Norge vil det ta ytterligere tid før regelverket er på plass. Men i finansmarkedene ser vi at taksonomien flytter investeringer allerede før den er klar. Finans Norge skrev i sitt høringssvar til Kommisjonen i desember 2020 at taksonomien allerede har effekt på markedene. “Financial markets have already started to map activities that are taxonomy compliant/eligible, and we observe that capital flows have started to gravitate toward these activities faster and to a larger extent than previously expected.” 
  
Dette kan bli en utfordring for aktiviteter som ikke blir klassifisert som bærekraftige, men også for næringer som ennå ikke er vurdert.   
 
Arbeidet med å klassifisere økonomiske aktiviteter er omfattende. Kommisjonen utarbeider i første omgang kriterier for de to første miljømålene på klima – “mitigation” og “adaptation”. Deretter følger de andre målene.  
 
EU har dessuten startet med de sektorene som i EU har høyest utslipp. Det betyr at økonomiske aktiviteter i viktige norske næringer, som sjømat- og akvakulturnæringen, ennå ikke er klassifisert. Det kan føre til at investeringer uteblir.  
 
Hva betyr EUs taksonomi for Norge?
 

EUs taksonomi vil ha stor betydning for norsk næringsliv, fordi dette vil bli fasiten på hva som er grønt og hva som er grønnvasket. Men taksonomien er også EØS-relevant, og skal etterhvert tas inn i norsk rett. Taksonomien vil dermed ha konsekvenser både for finansnæringen, og for norsk næringsliv forøvrig.  
 
Nye krav til rapportering om bærekraft
  

I tillegg til «taksonomi»-forordningen, som forteller oss hvilke aktiviteter som er bærekraftige, innfører EU også nye krav til offentliggjøring av miljøforhold, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG disclosure) for fondsforvaltere og institusjonelle investorer. Denne «disclosure-forordningen» er også EØS-relevant, men det er ennå ikke klart akkurat hvilke selskaper som vil omfattes i Norge. 
 
Ny lov om opplysninger om bærekraft
  
«Taksonomi»-forordningen og «disclosure»-forordningen er allerede vedtatt i EU. Begge forordningene er EØS-relevante, og Finanstilsynet har foreslått å innarbeide forordningene i norsk lov gjennom en ny lov om opplysninger om bærekraft. Mange norske organisasjoner ga innspill under høringen, som ble avsluttet i starten av januar 2021. Mange stilte spørsmål ved hvilke norske selskaper som vil omfattes av de nye kravene om ESG-rapportering – og pekte på at norsk næringsliv vil trenge råd og veiledning. For dette er komplisert.     
   
Nå avgjøres de tekniske kriteriene i EU 
Taksonomiforordningen trådte formelt i kraft 12. juli 2020, men mange viktige beslutninger gjenstår.  Regelverket Kommisjonen nå utarbeider er basert på mange hundre sider med kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige. Rett før jul var disse tekniske – men svært viktige – vedleggene ute på høring i EU. Med nærmere 50.000 høringssvar, vil det kunne ta tid. Det er dessuten kommet inn kritiske innspill fra flere medlemsland.  
   
Kriteriene følger beslutningsprosedyrene for «delegated acts». Kommisjonen har fått delegert myndighet til å legge frem forslag til beslutning, og hvis verken EU-parlamentet eller Ministerrådet uttaler seg eller har innvendinger, så trer beslutningen i kraft. Ved innvendinger fra en av institusjonene, trer beslutningen ikke i kraft.   
  
Det er med andre ord fremdeles et godt stykke frem til regelverket faktisk er på plass.  
 
Neste steg: En «brunliste» 
Til slutt: Den grønne listen som nå utarbeides forteller ingenting om hvilke aktiviteter som ikke vil bli ansett som bærekraftige. Men ekspertgruppen som jobbet frem forslaget til taksonomien, har pekt på at dette er et naturlig neste skritt. Men først skal «grønnlisten» landes.

0