Ingenting er fredet i statsbudsjettet

Krig, energikrise og inflasjonsrekord kaster ytterst dystre skygger over neste års statsbudsjett. I forrige uke var regjeringen samlet til sin siste budsjettkonferanse, og med én hovedjobb: Kutte i pengebruken. Det betyr at ingenting er fredet.

Signalene om en ny økonomisk utforbakke i Norge begynner å bli svært tydelige. Men ulikt de siste to tiårenes kriser – finanskrisen, oljepriskrisen og koronakrisen – er ikke mer penger løsningen på problemet.    


Nå er den økonomiske virkeligheten snudd på hodet. Det er veldig høyt tempo i næringslivet, stor etterspørsel etter arbeidskraft og rekordlav ledighet. Men også galopperende renter og ellevill prisvekst, som serveres vanlige folk i form av dyrere drivstoff og mat, og ikke minst strømpriser på et nivå helt uten sidestykke i norgeshistorien, i alle fall i store deler av landet. 


Dagens økonomiske situasjon betyr altså en helt ny tid for politikken. Tidligere finansministre har nøyd seg med å gjøre unna et par intervjuer i forkant av budsjettkonferansen for å skru ned forventningene til hva som kommer i statsbudsjettet. Trygve Slagsvold Vedum derimot, holdt en hel forelesning under tittelen «August-foredraget» til å formane om måtehold og advare om faren for at økt pengebruk kan føre til overoppheting av økonomien, svekket økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet.  Og trolig for å ikke skuffe velgerne for mye. Det kalles forventningsstyring.

 
– Hvis vi øker oljepengebruken og øker tempo nå, skaper vi mer press og større utfordringer. Vi må bruke mindre penger, ikke mer, sa Vedum foran et samlet pressekorps tirsdag formiddag.  


Det er helt nye toner fra Vedum. Budskapet er ikke til å misforstå. Men det er vanskeligere å forklare til velgerne i en tid hvor statskassen flommer over av ekstra inntekter fra olje og gass og offentlige strøminntekter. Og desto mer krevende blir det for regjeringen å levere et kuttbudsjett, snaut et år etter regjeringsplattformens mange løfter ble presentert på Hurdalssjøen. 


Budsjettkonferanser kan være tøffe nok i normalår, når statsrådene må slåss med nebb og klør for sine satsinger. For det er aldri plass til penger til absolutt alle gode formål. Men i år er det enda verre. Nå starter regjeringen i minus.  


Det er allerede lovet at strømstøtten for husholdningene økes fra 80 til 90 prosent i september. Økt strømstøtte vil alene, med mangegangen, spise opp det økonomiske handlingsrommet regjeringen har til nye satsinger. I Perspektivmeldingen som ble lagt frem i fjor, er det gjennomsnittlige årlige handlingsrommet beregnet til 4 milliarder kroner, og det før den lenge varslede veksten i pensjoner og helse- og omsorgstjenetser for flere eldre, har tatt sitt.    


Det betyr at dersom regjeringen skal klare å prioritere nødvendige satsinger som strømstøtte også til næringslivet, og mer penger til forsvaret, så må en lang rekke løfter fra Hurdalsplattformen avlyses.  


Men avlyste valgløfter som ennå ikke er vedtatt i budsjettet, gir ikke mer penger i kassa. Regjeringen må gå hardere til verks enn å «bare» legge en betydelig del av løftene i Hurdalsplattformen i skuffen. Veldig mange flere må få mindre over statsbudsjettet, eller så må skattene økes. Og sannsynligvis er det snakk om «ja takk, begge deler» for å komme i mål.  
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har allerede beordret Statens vegvesen og Nye Veier om å gå gjennom alle sine planer og prosjekter på nytt.  


Det kan bety full stans i en lang rekke vedtatte vei- og tunnelprosjekter for de neste årene. Men også avlysninger, utsettelser og nedskalering av prosjekter hvor spaden allerede er satt i jorden eller som er under planlegging.  


Ingen byggeprosjekter, tidligere vedtak, planer og lovnader, kapitler eller poster, er altså vernet fra kutt i neste års statsbudsjett. Det gjelder for alt, fra kultur, utdanning og forskning til øremerkede tilskuddsordninger og bevilgninger til både næringsliv, organisasjoner og enkeltgrupper i samfunnet.  


Alle, uansett sektor eller bransje, må derfor kjempe hardt for å bli prioritert – eller for å ikke bli rammet av nye skatteendringer – når årets statsbudsjett skal forhandles om og deretter vedtas i Stortinget.  


Tidslinjen for det kommende statsbudsjettarbeidet er nå slik: 


6. oktober legges statsbudsjettet frem for Stortinget. Da får vi de store tallene, kuttforslagene og forslag til hvordan skatte- og avgiftsopplegget skal se ut i 2023.  


Men det statsbudsjettet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger frem for Stortinget, vil være langt fra ferdigtygd. Regjeringen er avhengig av støtte fra SV, som vil ha store forventninger om hvordan det endelige budsjettet skal se ut.  


Det er ikke ventet at budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV starter før i månedsskiftet oktober-november. Før den tid skal SV utarbeide sitt alternative budsjettforslag, som blir et uhyre viktig grunnlag for partiets prioriteringer i forhandlinger med regjeringen.  


Blant annet var SVs mektige finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski nylig ute og krevde at statsminister Jonas Gahr Støre må bryte løftet fra valgkampen om å ikke øke det totale skattetrykket. Det er også ventet strid mellom regjeringen og SV om innretningen av strømstøtten til næringslivet, der SV ønsker en låneordning og ikke generell støtte. Med et rekordstramt statsbudsjett er det bare å forberede seg på skarpe forhandlinger om fordeling av den økonomiske kaken, med brutte frister, slamring med dører, og trusler om budsjettkrise.

   
Som en del av forberedelsene til Stortingets behandling av budsjettet, inviterer også fagkomiteene til åpne høringer.  


Budsjetthøringer i fagkomiteene gjennomføres fra 17.-28. oktober. Her kan organisasjoner og bedrifter delta, men de som får bli med må først søke komiteen og deretter være forberedt på å sammenfatte budskapet sitt på to minutter og i et kort, skriftlig notat. 


Etter budsjetthøringen skal finanskomiteen vedta rammene i budsjettet, som innebærer at komiteen binder hvor mye penger som totalt sett kan bruke for 20 ulike utgiftskategorier, for eksempel transport og kommunikasjon, miljø, helse, og utdanning og forskning.   


Finanskomiteen har frist til 20. november med å gi sin innstilling til Stortinget. Denne fristen vil med stor sannsynlighet forrykkes. I de siste årene med mindretallsregjeringer har det nærmest blitt normalen, fordi forhandlingene om statsbudsjettet i Stortinget er alltid krevende. Og som beskrevet blir de ekstremt mye mer krevende i år, så regjeringspartiene og SV vil nok trenge mer tid, og det kan også ende med brudd. 


Hvis en budsjettavtale foreligger, og når finanskomiteen har levert sin innstilling, skal de enkelte fagkomiteene legge frem sine budsjetter med forslag til hvordan pengene skal fordeles på ulike budsjettkapitler- og poster. Det skal skje innenfor rammene som er bestemt i budsjettavtalen og finansinnstillingen som kan være på over 200 sider.  


Fagkomiteenes forslag behandles deretter fortløpende i Stortinget, i såkalt plenum, helt frem til hele statsbudsjettet er vedtatt. Siste mulighet for Stortinget til å vedta statsbudsjettet i plenum ventes å være onsdag 15. desember, men også det kan bli utsatt noen dager siden siste stortingsmøte i 2022 er onsdag 21. desember.   


Har du spørsmål om hva statsbudsjettet kan bety for din virksomhet eller hjelp til å manøvrere i prosessen videre? Kontakt partner i Kruse Larsen, Petter Kvinge Tvedt, på telefon 99 55 30 07 eller e-post pkt@kruselarsen.no. 

0