Klimavåren 2021 har startet

Fredag ble regjeringens klimamelding, Klimaplan 2030, lagt frem. Regjeringen vil at CO2-avgiften skal tre-firedobles, transport skal bli grønnere, og fremtidige arbeidsplasser skal sikres.

Klimaplanen legger grunnlaget for en interessant vår i klimapolitikkens navn. Særlig vil det første punktet om økt CO2-avgift bli omdiskutert, og samarbeidspartner FrP har allerede signalisert stor skepsis. Den grønnere delen av opposisjonen mener derimot at regjeringen i meldingen ikke går langt nok.  

 

I etterkant av klimameldingen kommer det flere betydningsfulle politiske dokumenter på rekke og rad. Først ut er en regjeringens strategi om sirkulærøkonomi, noe både bygg- og anleggsbransjen, men også maritim sektor vil kunne se både muligheter og utfordringer med. Videre vil handlingsplanen for offentlige anskaffelser, der signalene tyder på at miljøkrav vil spille en hovedrolle, ha stor innvirkning på hvordan bedrifter må innrette seg i anbudsprosesser fremover.  

 

Det hele avsluttes med et fyrverkeri. Olje- og energidepartementet legger frem sin vurdering av Norges energiressurser sett som en helhet. Der vil både olje, hydrogen, vann og vind bli vurdert, og ikke minst påfølgende debattert. Særlig er det stor spenning knyttet til veikartet for hydrogen som vil bli en del av regjeringens stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Til våren kommer dessuten Nasjonal transportplan 2022-2033, her vil regjeringen legge et viktig grunnlag for ambisjonen om å halvere utslippene i transportsektoren. 

 

Både opposisjonspartiene på venstresiden og NHO ønsker seg et bredt klimaforlik, men regjeringen vil i klimameldingen og de påfølgende prosessene etter alt å dømme gå til tidligere regjeringspartner Fremskrittspartiet for å sikre flertall for regjeringens politikk. Fremskrittspartiet kritiserte fredag regjeringen for å sette norske arbeidsplasser i spill, mens partiene på venstresiden kritiserte regjeringens klimaplan for å være for lite ambisiøs.

 

God mottakelse

Til tross for kritikk fra opposisjonen, har klimameldingen i stor grad fått god mottakelse. Miljøorganisasjonen Zero mener en CO2-avgift på 2000 kr/tonn CO2 representerer et taktskifte i norsk klimapolitikk – det samme trekkes frem av den grønne tankesmien Norsk klimastiftelse.

 

Økte priser på bensin og diesel?

Transport er den absolutt største utslippskilden i ikke-kvotepliktig sektor. Den varslede tre-firedoblingen av CO2-avgiften fra 590 kr/tonn i dag til 2000 kr/tonn i 2030, vil i utgangspunktet bety betydelig økte avgifter på bensin og diesel. Regjeringen har imidlertid varslet at de i utgangspunktet vil forhandle med FrP, og det vil høyst sannsynlig innebærer at økningen i CO2-avgiften vil kompenseres ved reduksjon i veibruksavgiften. Dermed vil de samlede avgiftene på diesel og bensin holdes på samme nivå som før.

 

Bare nesten nullutslipp i 2025?

Stortinget vedtok i 2016 at 100% av nybilsalget i 2025 skulle være nullutslippsbiler. Nå får regjeringen kritikk for at den sikter mot et mål om at nybilsalget i 2025 «nesten utelukkende» består av nullutslippsbiler. Dette blir betraktet av miljøpartiene og Elbilforeningen som en svekkelse av elbilmålet. Regjeringen mottar også kritikk for manglende satsing på ladeinfrastruktur.

 

Regjeringen åpner imidlertid for å tillatte nullutslippssoner i byene. De ønsker også å pålegge det offentlige å gå til innkjøp av utslippsfrie biler, busser og varebiler.

 

Utslippskutt hjemme eller ute?

Regjeringen holder døren på gløtt for bruk av såkalte «fleksibilitetsmekanismer» - eller den interessante konstruksjonen kjøp av kvoter i ikke-kvotepliktig sektor, men ønsker primært å ta utslippskuttene hjemme. Det betyr at politikerne ta noen vanskelige valg om hvordan man skal kunne oppnå målsetningene.

 

Én ting som derimot er sikkert, er at vi fremover vil se skarpe debatter om kontroversielle klimatiltak fremover. Forslaget om redusert kjøttforbruk gjennom forbrukerendringer møter motstand fra to hold. Fra miljøbevegelsen som mener at forslaget ikke går langt nok, og fra KLF (Kjøtt og fjørfebransjens Landsforbund) som mener at kostholdsrådene ikke bør kobles til bærekraft.

 

Industri og petroleumssektoren dekkes av EUs kvotesystem. Det viktigste tiltaket i kvotepliktig sektor er å øke CO2-avgfiten på innenriks kvotepliktig luftfart, samt på utslipp fra kvotepliktig petroleumsvirksomhet – slik at kvotepris og CO2-avgift til sammen blir på 2000 kr per tonn i 2030.

 

I 2021 er det derfor essensielt å holde tunga rett i munnen. Det er nå rammebetingelsene frem til 2030 avgjøres. Balansert, riktig, rettferdig og rask nok omstilling er det politikerne ønsker å få til. Da trenger de innspill fra alle som berøres av omstillingene og de nye klimakravene. 

 

Har du spørsmål om hva klimameldingen vil innebære for din virksomhet?  

Ta kontakt med Anne Therese Gullberg, atg@kruselarsen.no, Hedvig Heyerdahl Moser, hhm@kruselarsen.no, Jens Folland, jf@kruselarsen.no eller Petter Kvinge Tvedt, pkt@kruselarsen.no  

0 0