Mer politikk i samferdselspolitikken

I valgkampen 2013 var det få ting Høyre og FrP var mer klare på enn behovet for endringer i samferdselspolitikken. Ikke bare ble det brukt for lite penger, men selve organiseringen skulle endres. Utgangspunktet var at organiseringen førte til at utvelgelsen av prosjekter var for politisert, det ble tatt for lite hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og det ble for mye kladdvis utbygging.


Reformene av jernbanesektoren og opprettelsen av Nye Veier AS har hatt som mål å løse mange av disse utfordringene. Nye Veier fikk lange strekninger, stabile budsjetter og mulighet til å utfordre regler og arbeidsmetoder. Dette har ført til billigere, raskere og mer helthetlig utbygging på de strekningene som har kommet inn i porteføljen til selskapet. Men hva med resten av sektoren?


Tidligere i år presenterte Samferdselsdepartementet den nye organiseringen med arbeidet mot revidering av Nasjonal transportplan (NTP) i 2021. Omleggingen innebærer en tydeligere politisk styring i forhold til hva som har vært tilfellet tidligere. Departementet gjør flere grep som bidrar til at den politiske ledelsens kontroll på utarbeidelse av NTP blir større, på bekostning av de faglige etatene.

Tidligere har fagetatene (Statens vegvesen, Avinor, Kystverket og BaneNOR) i stor grad lagt premissene for hvordan NTP blir til. De har laget sine egne anbefalinger til NTP og sendt de ut på brede høringer. Dette har gitt fylkes- og lokalpolitikere, organisasjoner og næringslivet en mulighet til å komme tidlig inn i prosessen med sine synspunkter til faglige grunnlaget. Denne muligheten forsvinner nå. Nå skal fagetatene levere sine faglige anbefalinger direkte til departementet, uten mulighet for å komme med høringsinnspill.

Departementet flytter også ledelsen av arbeidet inn som en del av departementet, ved at departementsråden leder styringsgruppen, noe som medfører at den politiske ledelsen i langt større grad har kontroll på prosessen fra start til slutt. Etter at de har mottatt de faglige innspillene vil departementet utarbeide et forslag til revidering, som ferdigstilles i begynnelsen av 2020, og som sendes ut på høring. Dette vil dermed bli de første, og eneste, formelle høringsrunden før regjeringens forslag sendes til Stortinget for behandling på våren 2021.

Departementet har, som kompensasjon for en mer lukket prosess, satt ned en politisk referansegruppe som skal følge arbeidet og gi råd til departementet. Representanter for fylkeskommunene, KS og de største bykommunene får plass i denne referansegruppen. Fylkeskommunenes prioriteringslister har alltid blitt vektlagt i utarbeidelsen av NTP, men dette grepet gjør at innflytelsen nå blir større og mer formell.

Summen av disse endringene er at innspillsmulighetene for organisasjoner og næringsliv blir mindre, på bekostning av den politiske ledelsen i departementet og i fylkeskommunene. Politisk påvirkningsarbeid blir viktigere enn tidligere siden samferdselsdepartementet får en direkte styring over prosessen fra start til regjeringen avgir saken. I løpet av våren vil departementet få overlevert de faglige anbefalingene fra fagetatene og kampen om midlene allerede i gang. Med mindre økonomisk handlingsrom i årene som kommer og en mer politisk styrt NTP-prosess, blir konkurransen om politikernes oppmerksomhet viktigere enn noensinne.

0 0