Naturavtalen vil bety skjerpede krav og hardere kamper

I desember 2022 samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur. Nå starter debatten om hvordan Norge best kan nå målene om mer vern, mer restaurering av natur og kutte naturskadelige subsidier. Det betyr hardere kamp om arealene.  

Natur har i mange år levd et liv i skyggen av klima, men med naturavtalen fra desember 2022 er det ingen tvil om at natur er tilbake på dagsordenen for alvor. Kunming-Montreal-avtalen, eller det som er blitt kalt Parisavtalen for natur, setter 23 mål frem mot 2030. Nå jobber regjeringen med Norges oppfølging av avtalen. I 2024 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om naturmangfold for å sikre at Norge når blant annet disse målene:

• 30 prosent vern: Verne 30 prosent av all natur på land, innsjøer, elver, kyst og hav innen 2030. (Mål 3).
• 30 prosent restaurering: Restaurere 30 prosent av all ødelagt natur innen 2030. (Mål 2).
• Kutte naturskadelige subsidier: Norge må kartlegge bruken av naturskadelige subsidier innen 2025. Innen 2030 skal subsidiene globalt kuttes med 500 milliarder dollar. (Mål 18).

Regjeringen inviterer i forbindelse med dette arbeidet til innspillsmøter - både om stortingsmeldingen om naturavtalen og om klima for perioden frem mot 2035 på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Kampen om areal

Det har vært mye diskusjon om kampen om kraft og nett. Med regjeringens arbeid med oppfølging av naturavtalen ligger det an til en forsterket kamp om areal. Mens diskusjonene i kommune-Norge tidligere konsentrerte seg om vern av dyrket mark, ser vi nå langt hardere diskusjoner også om nedbygging av skog. Skal man prioritere areal til ny vei? Har vi plass til flere hyttefelt? Hvor kan vi ha solcellepaneler? Skal det ryddes plass til ny næringspark, eller skal allerede utbygde arealer gjenbrukes? Kampen om arealene blir en kamp også for næringslivet – hvor nå nye rammevilkår for fremtiden er i støpeskjeen.

Et nylig eksempel på at kampen om areal seiler opp, er uttalelsene til statsminister Jonas Gahr Støre i Nationen denne uken, der han pekte på at kommunene vil måtte prioritere hva de skal bruke arealet sitt til – for eksempel kraft eller hytteutbygging.

Arealnøytralitet er det nye buzzordet i kommune-Norge. Arealnøytralitet betyr å bygge opp arealer av natur for å kompensere for natur tapt ved utbygging andre steder. I sum blir da det samlede arealet til natur som før. Det betyr i praksis at areal blir en langt knappere ressurs – ikke bare i byene, men i hele landet. Man kan ikke lenger ta for gitt at areal er noe man har til rådighet uten videre arbeid.

Naturregnskap

Norske virksomheter og kommuner er etter hvert blitt godt kjent med konseptet klimaregnskap. Miljøbevegelsen har foreslått å innføre krav om kommunale naturregnskap, i tillegg til et nasjonalt regnskap. De ønsker et regnskap som er detaljert nok til å kunne brukes i saksbehandling, både i kommuner, fylkeskommuner og på statlig nivå.

Miljødirektoratet er i ferd med å utvikle et nasjonalt naturregnskap etter rammer fra FN og EU. Dette arbeidet vil bli svært relevant også for andre aktørers arbeid. Det nasjonale naturregnskapet skal etter planen være ferdig i 2026, og den første statusrapporten på arbeidet ble publisert i oktober.

Sett pris på naturen: Naturavgift

Debatten om en naturavgift har bølget frem og tilbake gjennom mange år. Grønn skattekommisjon foreslo i 2015 en naturavgift der prisen reflekterer «de samfunnsøkonomiske kostnadene tap av for eksempel biologisk mangfold og redusert verdi av friluftsliv, innebærer. Dette tilsier at det innføres en naturavgift på alle naturinngrep som reduserer verdien av økosystemtjenester og biologisk mangfold.»

Mens mange økonomer støtter en slik avgift, har miljøbevegelsen vært mer delt i synet på en slik avgift. Frykten er at en naturavgift vil føre til mer, snarere enn mindre, utbygging.

Mens vi venter på en naturavgift, foreslo Skatteutvalget i 2022 en avgift på omdisponering av areal som en overgangsordning. Den bør man ikke se bort fra at kan tas frem igjen når regjeringen nå jobber med oppfølging av handlingsplanen for natur.

Miljøbevegelsen med konkrete forslag

Miljøbevegelsen har jobbet for denne naturavtalen gjennom mange år, og derfor er det heller ikke overraskende at miljøorganisasjonene var tidlig på banen med sitt innspill til regjeringen. Allerede i juni i år la en samlet miljøbevegelse frem en systematisk gjennomgang og en lang rekke anbefalinger til hvordan Norge skal nå de 23 naturmålene for 2030.

De foreslår å lovfeste målene om vern og restaurering av natur, og å utarbeide en bindende plan for hvordan målet om 30 prosent restaurering skal nås. De tar til orde for strengere miljøhensyn for fiskeri, skogbruk, jordbruk og oppdrett, et produksjonsmål for økologisk jordbruk på 25 prosent.

Her kan du lese mer om naturavtalen:

• Norsk oversettelse av Kunming-Montreal-avtalen fra desember 2022
• Miljøbevegelsens anbefalinger til Norges oppfølging av naturavtalen

Er du usikker på hva naturavtalen kan bety for din virksomhet? Ta kontakt med oss!

Anne Therese Gullberg, partner og bærekraftsansvarlig

Anne Therese er partner og bærekraftsansvarlig i Kruse Larsen. Hun har lang erfaring fra politikk, forskning og media. I Kruse Larsen hjelper hun kundene med bærekraft, energi- og klimaomstilling. Hun har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitet i Oslo, har jobbet 13 år som forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, og har vært gjesteforsker ved Potsdam Institute for Climate Impact Research og ved Free University of Berlin.   

• E-post: atg@kruselarsen.no
• Tlf: 480 72 050

Caroline Hoff, rådgiver

Caroline er rådgiver i Kruse Larsen. Caroline har erfaring innen politikk, kommunikasjon og mediehåndtering. Hun er jurist og har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo, der hun spesialiserte seg på EU- og bærekraftsrett. Herfra tar hun med seg en god forståelse for reguleringsprosessene innen energi, klima og bærekraft, både i Norge og i EU-systemet.  

• E-post: ch@kruselarsen.no
• Tlf: 980 86 672

Jonas Corneliussen, rådgiver

Jonas er rådgiver i Kruse Larsen. Jonas bistår med kommunikasjon, bærekraft og strategi. Jonas har mastergrad i politisk kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. I masteroppgaven skrev han om bærekraftsrapportering blant Norges største selskaper, med fokus på FNs bærekraftsmål og utvikling over tid. I tillegg har han bakgrunn fra en av verdens ledende aktører innen profesjonelle kompetansenettverk, Executives’ Global Network (EGN).

• E-post: jc@kruselarsen.no
• Tlf: 994 66 764