Partiprogram - hvordan blir de til, og hvorfor er de viktige?

Et valg er så vidt overstått. Politikerne er likevel allerede i gang med å planlegge hva de skal gjøre etter det neste. Lenge til, tenker du? Partiprogrammene er i støpeskjeen allerede. 

Landsmøter og partiprogrammer er høytid for politisk interesserte. Men de har like stor betydning for de som ikke bryr seg – og som ikke følger med. Det er partiprogrammene som legger grunnlaget for mulighetene for politisk samarbeid etter et valg.  

 

Ikke alle saker i partiprogrammene blir prioriterte saker for en regjering, men saker som ikke står i programmene har knapt håp.  

 

Din viktige sak må de neste månedene bli diskutert lokalt og regionalt. Noen må ønske å løfte den frem. Da haster det.  

 

Programprosessen tar form nå


Prosessene som leder frem til et partiprogram er like forskjellige som partiene selv. Kulturen er ulik, det samme er dynamikken internt. Selv tidslinjene avviker, men om ett år vil de fleste programkomiteene har levert sitt første utkast.  

 

I skrivende stund har startskuddet gått i de fleste partiene. Programkomiteer er nedsatt, sekretærer er på plass og debattene begynner sakte, men sikkert å komme til overflaten. Hvem som får lede komiteen, og hvem som får være med, er viktige interne kamper. Det er sentrale posisjoner som mange ønsker.   

 

Det er få regler for hva som kan komme med i et partiprogram. Vi har sett mange eksempler på svært detaljerte og spesifikke saker, som har klart å hefte ved helt inn i regjeringsforhandlingene. Programmene skal først og fremst gi en overordnet retning for partiet de kommende årene, men det er store rom for lokale og regionale prioriteringer. 

 

Det er ofte mer enighet i partier i valgkampen enn det er i tiden etter. Særlig når det går dårlig. Det skjer til stadighet at ulike deler, noen ganger fløyer, møtes til strid og uenighet. Det har vi sett antydninger til den siste uken, når leder for Arbeiderpartiets programkomité, Tonje Brenna, har skapt stor diskusjon i eget parti med sine uttalelser som kan ligne et retningsskifte i arbeidslivspolitikken.  

 

Det neste året jobber komiteene grundig. De henter informasjon og fakta, de har høringsrunder med bedrifter og organisasjoner.. De lytter til kriker og kroker i partiet – noen har helt åpne portaler for innspill. Prosessene er grundige, og medlemmer fra grasrota til toppledelsen involveres i flere omganger. De må lande problembeskrivelsen før de finner svarene. Denne innledende fasen er den perioden partiene er mest åpne for innspill og innsikt. Hvilke problemer som skal løses har mye å si for det videre arbeidet. Derfor er det viktig at bedrifter, organisasjoner og samfunnsaktører har et aktivt forhold til programprosessen allerede nå. Det hjelper nemlig lite å ha gode løsninger på problemer ingen er opptatt av.  

 

Beslutningene kan påvirkes. Men da må man gjøre det til rett tid, på rett sted og med kraft. 

 

Landsmøtesesongen 


Når utkastene er klare, er det på tide med høringsrunder. Ofte er det i fylkeslagene de første slagene står. Det er de som har delegater på landsmøtet, som skal ta de endelige valgene. Det er store variasjoner i hvor mektige de ulike fylkeslagene er. Det handler ikke bare om størrelse på fylket – det er antall medlemmer i partiet som gjelder. I tillegg er det noen fylkeslag som er gode på allianser, mens andre ofte blir stående alene. Det å forstå dynamikken internt i partiet, er viktig for å finne veier til gjennomslag. Sideforeninger er også maktbaser. Ofte er det ungdomspartiene vi hører om. Men i noen parti finnes det også senior-lag og studentlag. For å ikke snakke om kvinneforum, og regnbueforum som kan ha innflytelse i selve landsmøtesalen. 

 

På landsmøtene skal det hele avgjøres. Delegater som taler sin sak på talerstolen, har ofte stort håp om å få salen med seg. I mange tilfeller er derimot sakene avgjort før landsmøtet begynner. Eller som følge av helt andre ting enn gode innlegg. I forhandlinger mellom delegasjoner og i redaksjonskomiteer landes det både avtaler og kompromiss, som gjør at landsmøtene dirigeres fra ende til annen. Ofte lander mye som man kunne forutsett, men ikke alltid.  

Mye kan skje på et landsmøte. Som da ledelsen i Arbeiderpartiet ba landsmøte stemme ned saken om rusreform, som mange mener vippet flertallet og satt en stopper for avkriminalisering. Eller da Arbeiderpartiledelsen, etter tydelige innlegg fra talerstolen, tapte kampen om å beholde K’en i KRLE faget. 

 

I Høyre klarte ungdomsorganisasjonen å få salen med seg på å innføre dobbelt statsborgerskap. De har også vedtatt å fjerne kontantstøtten, selv om partileder Erna Solberg var sterkt imot. Det hender også at landsmøtet rett og slett ikke vet sitt eget beste, og partilederen må be dem å votere på nytt. Som da Rogaland Høyre fikk flertall for å inkludere CO2-binding av skog i klimamålene, og Erna Solberg minnet landsmøtet på at de egentlig ikke mener det. Både hun og landsmøtet ble enige til slutt – forslaget falt.  

 

Det er mye som kan skje i en landsmøtesal. Når hammeren bankes, er det for sent. Vedtak som er fattet blir ofte stående en god stund. Og er man i maktposisjon i mellomtiden, ja da er det landsmøtevedtakene som forplikter.  

 

Fra program til plattform? 


Når seierherrene etter neste valg skal forhandle, er partiprogrammet deres veikart til en regjeringsplattform – prosjektskissen til landets utøvende myndighet. 

 

På områder hvor man er enige, kan teksten gå hurtig fra program til plattform. Der hvor det er uenighet, kan små parti få stor innflytelse. Som da Venstre fikk gjennomslag for å legge ned pelsdyrnæringen. Det stod ikke i Høyres partiprogram. Ei heller Fremskrittspartiets. Kun ett av de tre partiene hadde formuleringen med. Få tenkte det var mulig, men i forhandlinger kan alt skje.  

 

Fra grasroten i partiet kan en hjertesak løftes frem, via fylkesforening og landsmøte, til partiprogram og forhandlinger. Det finnes mange veier til Rom, men den letteste veien er den du vet at skal bygges. Derfor er partiprogrammene så viktige. De er alltid med når det forhandles. Resultatet er Norges viktigste politiske dokument, som lenge vil få stor betydning for både næringsliv og enkeltmennesket. De viktige prosessene som leder dit er allerede i gang. Følger du med?  

0