Jan-Erik Larsen om åpne kundelister

Politikerne kan selv fjerne hemmeligholdet

Regjeringen, Stortinget og partiene kjøper kommunikasjonstjenester for millioner hvert år. Vil de bli kvitt hemmelige kundelister, kan de bare kreve åpenhet av byråene.

Det er et mysterium at ikke flere byråer ser fordelen med åpne kundelister. Og det er et større mysterium at de som kan tvinge det fram, ikke bryr seg. Forrige uke fikk vi en ny runde om hemmeligholdet i kommunikasjonsbransjen da Tor Mikkel Wara byttet jobb. Og byråene står i kø for å forklare og bortforklare. Vårt selskap har praktisert helt åpne kundelister fra første dag. Alle våre kundeforhold publiseres fortløpende på nett. Vi anser det som forretningsfremmende. Foreløpig er det også en differensierende faktor. Underlig nok praktiserer ingen av dem vi virkelig konkurrerer med, full åpenhet. Det vil nok endre seg. Men det går sakte, altfor sakte. 


Da vi nylig etablerte et helt nytt byrå, Storm Communications, sammen med Petter Stordalen og Strawberry Equities, var åpne kundelister det første vi ble enige om. Petter Stordalen har selv argumentert sterkt for transparens. Og i motsetning til det som ofte hevdes fra bransjen, ser verken han eller vi noen motsetninger mellom det å ha åpne kundelister og det å jobbe med fortrolige prosjekter som fusjoner og børsnoteringer. Kruse Larsen har selv gjort begge deler, med åpne kundelister. Det går helt fint. 

Vi vet selvsagt ikke hvem som aldri har kommet til oss fordi de ikke ønsker åpenhet. Vi tror ikke det er mange. Men vi vet at ingen har snudd i døra når de er blitt pålagt publisering av kundeforholdet. 


Men fortsatt har altså de som ønsker hemmelighold, mange byråer å gå til. For ordens skyld: Jeg har ikke tenkt å angripe de som ønsker anonymitet, verken som kunder eller leverandører. Vi får respektere begge deler. Men det kan neppe være tvil om at PR-bransjens omdømme hadde vært betraktelig bedre om åpenhet hadde vært regelen, ikke unntaket. Mye er derfor opp til bransjen selv. Den må rydde i eget hus. 


Men de politikerne som tidvis geberder seg voldsomt over hemmeligholdet, overser at de selv sitter med makt til å endre praksisen. Hvordan? Jo, politikerne kan bruke den makten ingen PR-byråer kan stå i mot: innkjøpsmakten. 


Det offentlige er storforbruker av kommunikasjonstjenester. Staten ved Stortinget, departementene og alle underliggende etater, kjøper for mange hundre millioner hvert eneste år. Legger vi til alle landets kommuner og fylkeskommuner, og tar med alle kjøp som grenser opp mot reklame og mediebyråtjenester, snakker vi milliardbeløp. 


Hvis politikerne virkelig ønsker åpenhet om denne bransjen, kan de bruke denne innkjøpsmakten. De kan stille som krav at alle som skal levere kommunikasjonstjenester, uansett type, må operere med helt åpne kundelister. Punktum og ferdig snakka. Så enkelt kan det gjøres. 


Stilt overfor risikoen for å miste alle offentlige kontrakter om kommunikasjonstjenster, ser jeg ikke bort fra at både Geelmuyden.Kiese, First House, Burson Marsteller, Gambit og alle de andre ville vurdere sitt hemmelighold på nytt. 


Så vil noen hevde at dette tvinger lobbyistene over i andre kontorfellesskap, til advokatfirmaene og strategirådgiverne. Mulig det, men jeg har så mye tro på kvaliteten og kompetansen i den norske kommunikasjonsbransjen, at jeg ikke tror den vil bli valgt bort om den letter på sløret. 


Og de som ønsker hemmelige kundelister, vil fortsatt kunne ha det. Jeg tror det fins et kommersielt marked for slik hemmelig rådgivning. De vil bare ikke kunne delta i kampen om oppdrag finansiert av skattebetalernes penger over offentlige budsjetter. 


Vi har tidligere undersøkt departementenes og Stortingets bruk av eksterne kommunikasjonsbyråer, og deres forhold til åpne kundelister. Bruken er varierende, men forholdet til åpenhet ganske entydig: departementene har ingen krav til åpenhet. Heller ikke Stortinget. Og der finner vi noen av de fremste kritikerne av PR-bransjens hemmelighold. Mystisk. 


Åpne kundelister løser ikke alle problemer og gir ikke full transparens. Men det er et skritt i riktig retning. Det vil ha stor symbolsk verdi for å styrke omdømmet til en bransje som trenger det. De ledende aktørene kan starte med seg selv. Om de vil. Og politikerne sitter med verktøyet til tvinge dem. Om de vil. 


"«Alle våre kundeforhold publiseres fortløpende på nett. Vi anser det som forretningsfremmende. Foreløpig er det også en differensierende faktor. Underlig nok praktiserer ingen av dem vi virkelig konkurrerer med, full åpenhet.»"


Denne kronikken ble først publisert i VG 12.april 2018 av Jan-Erik Larsen, daglig leder i Kruse Larsen AS og styreleder i Storm Communications

0 0