Stadig flere EU-regler å forholde seg til

Strømmen av EU-regler øker, og de blir mer detaljerte og inngripende.

Dette innlegget sto først på trykk i Finansavisen 27. februar 2023. 

125 lovforslag i form av direktiver og forordninger. 23 strategier og handlingsplaner. EUs grønne giv er i ferd med å bli altomfattende. Det ligger mange titalls lovforslag på bordet i Brussel som vil ha stor betydning for norsk næringsliv.

Europaparlamentet og Ministerrådet har nå to lovpakker på sirkulær økonomi til behandling. Målet er å gjøre bærekraftige produkter til standarden i EU.

Økodesignforordningen skal sikre at produkter designes for å vare lenger, kan gjenbrukes og er resirkulerbare – i alt 14 kriterier ligger i forslaget. Det betyr at kravlisten blir lengre, og at den vil dessuten omfatte flere produkter enn før: Tekstiler, møbler, madrasser, dekk, rengjøringsmidler, maling, jern, stål og aluminium står på listen over produkter som skal reguleres.

Tekstilstrategien skal gjøre tekstiler mer holdbare, egnet for ombruk og reparasjon, materialgjenvinnbare og energieffektive. Det settes nye krav til økodesign, destruksjon, merking og digitale produktpass med miljøinformasjon.

Det som tidligere var et direktiv for emballasje og avfall fra emballasje, er nå blitt en forordning. Det betyr sterkere styring på tvers av medlemslandene. Målet er å stoppe avfall fra emballasje gjennom å begrense unødvendig emballasje, redusere mengden emballasje og fremme gjenbruk og gjenfyllbare emballasjeløsninger. Innen 2030 skal all emballasje i EU være resirkulerbar. Bruken av resirkulert plast i emballasje skal økes ved å sette obligatoriske mål.

Vi ser også at tempoet øker. På tampen av 2021 kom forslag til ny forordning som skal stoppe avskoging. Kommisjonens forslag omfattet soya, biff, palmeolje, kakao, kaffe og tre, samt lær, sjokolade og møbler. Bare ett år etter kom Europaparlamentet og Ministerrådet kom til enighet om forordningen, og har utvidet denne til naturgummi, trekull og trykksaker. Forordningen setter krav om at næringslivet gjør aktsomhetsvurderinger av miljø, men også sosial bærekraft i form av menneskerettigheter og urfolks rettigheter. Brudd på reglene skal straffes med bøter. Også håndheving og straff viser at EU nå mener alvor, med bøter på minst 4 prosent av omsetningen, samt utelukkelse fra offentlige anbudsprosesser og fra offentlige støtteordninger.

For norsk næringsliv betyr EUs grønne giv at det ikke bare lenger er de største selskapene som bør følge med på hva som skjer i Brussel. For det er ingen tvil om at strømmen av EU-regler øker, reglene blir mer detaljerte og inngripende, og kommer i et stadig høyere tempo.