Valg om valg

Stemmerett til 16-åringer, lavere sperregrense og ingen nye valgdistrikter. Siden 2017 har et utvalg jobbet med endringer i valgloven, og denne uken leverte de sine forslag.

Utvalget har gått inn for en rekke større og mindre endringer. Det er uklart hvor mange av forslagene regjeringen går inn for og sender videre til Stortinget. Selv om Norge ofte er konservativ med endringer i valgordningen, er det tidligere gjort omfattende endringer. Allmenn stemmerett, avskaffelse av by- og landdistrikter i stortingsvalg, fjerning av muligheten til listeforbund, innføring av utjevningsmandater og overgang fra énmannskretser til flermannskretser er bare noen eksempler på store endringene Norge har gjort i valgsystemet.

 

Forslagene

Utvalget fremmer en rekke mindre forslag som de fleste velgere ikke vil merke særlig til. Noen av forslagene vil derimot få stor innvirkning på måten vil stemmer på og hvordan de folkevalgte organene sammensettes.

 

En av de største endringene kan bli innføring av reelle personvalg i stortingsvalg, lik dagens ordning i kommunevalg. Det er i dag mulig å kunne krysse og gi slengere til favorittkandidatene sine i kommunevalg, noe utvalget nå vil innføre i stortingsvalg. Norge har personvalg til Stortinget i dag, men det er en noe teoretisk øvelse. Velgerne har i realiteten ingen mulighet til  å endre på listen partiene har satt sammen. Innføres personvalg i stortingsvalget kan det virkelig gi en ny vår for engasjement og personkampanjer i stortingsvalg. Partiene vil nok benytte seg godt av muligheten til å forhåndskumulere kandidater, men forslaget kan også resultere i at listefyllskandidater ender som representanter i fremtiden.

 

Flertallet i utvalget vil innføre stemmerett for 16-åringer i kommune- og fylkestingsvalg. Forslaget er nok den enkeltsaken som vil bli diskutert mest i tiden som kommer, og har allerede blitt diskutert mye siden prøveordningen i 2015. Både SV, Venstre og AUF er tilhengere av å senke stemmerettsalderen, som sist ble justert fra 20 til 18 til valget i 1979.

 

Flertallet i utvalget vil senke sperregrensen til tre prosent, et annet mindretall vil bevare den og et tredje mindretall vil øke den til fem prosent. Ettersom stortingspartiene er representert med ett medlem hver i utvalget, uavhengig av størrelse, er det kanskje ikke så overraskende at noen av de mindre partiene ønsker å redusere sperregrensen til tre prosent. Norge har ingen absolutt sperregrense, som gjør at både MDG og Rødt er representert på Stortinget med godt under fire prosent, men en grense på fire for å få utjevningsmandater. I teorien kan én stemme stå mellom en gruppe på én representant eller fem-seks representanter. Danmark har eksempelvis en absolutt sperregrense som hindrer at et parti med en nasjonal oppslutning under sperregrensen kan representeres i Folketinget. Danmarks sperregrense er forøvrig på to prosent, noe som gjør at Folketinget består av hele 14 partier, som kan påvirke styringsdyktigheten for enhver regjering.

 

Flertallet vil beholde dagens 19 fylker som valgdistrikter ved stortingsvalg, som betyr at de nye fylkene kun vil være kretser i fylkestingsvalg. En endring i tråd med de nye fylkene ville gitt Viken fylke hele 35 representanter på Stortinget, noe mange ville ment var for dominerende. Til sammenligning har dagens største stortingsbenk, Oslo, 19 representanter.

 

Utvalget sier nei til digitale valg. Utvalget setter dermed en foreløpig stopper for drømmen til den late velger. Muligheten til å sikre at valget skjer hemmelig og uten påvirkning fra andre blir trukket frem som tungtveiende årsaker. 

 

Veien til endringer

Det er nok grunn til å tro at mange av disse forslagene ikke blir vedtatt. Endring av stemmerettsalder, valgdistriktene og sperregrensen krever at Stortinget endrer Grunnloven. Det krever 2/3 flertall i to påfølgende storting og i alle disse tre sakene vil det være et blokkerende mindretall i salen. Høyre, KrF, Sp og FrP vil nok ikke innføre stemmerett for 16-åringer, like lite som Arbeiderpartiet og Høyre vil senke sperregrensen.

 

Det er verdt å merke seg at heving av sperregrensen kan oppnå 2/3 flertall i Stortinget. Det forutsetter at Arbeiderpartiet, Høyre og FrP stemmer for. Senterpartiet, SV, Venstre, KrF, MDG og Rødt har 48 representanter, godt unna de 57 man trenger for å blokkere en endring av Grunnloven.

 

Forslaget om å innføre reelle personvalg i stortingsvalgene kan derimot vedtas med alminnelig flertall i Stortinget. Forslaget var sist til behandling i 2014, men ble stemt ned av Arbeiderpartiet, FrP og SV.

 

Norge har heldigvis vært spart for politikere som ønsker å bruke valgordningen til å mele sin egen politiske kake. Også denne gangen er det relativt moderate endringer som blir foreslått av utvalget, preget av stor grad av konsensus. Samtidig kan små endringer i valgloven får store konsekvenser for sammensetningen av Stortinget. Endringene i valgloven kommer nok ikke å tenne et voldsomt engasjement ute i befolkningen, selv om det ideelt sett burde gjort det.

0 0