Slik er EUs krisepakke på 750 milliarder euro

Onsdag la EU frem sin krisepakke på 750 milliarder euro. EU skal investere seg ut av den økonomiske krisen, og det skal investeres i fremtiden. Planen ble lagt frem sammen med et revidert langtidsbudsjett for perioden 2021-2027.

500 milliarder vil deles ut til medlemslandene gjennom EU-budsjettet, 250 milliarder skal gis som lån. Denne mekanismen, kalt “Next Generation EU”, kommer i tillegg til selve langtidsbudsjettet på 1.150.000 milliarder og lånegarantiene fra den europeiske investeringsbanken EIB på 540 milliarder, som ble vedtatt i april. 

 

Krisepakken skal gi støtte til bedrifter og arbeidstakere, men det gis to klare føringer. Pakken skal stimulere til grønn næringsutvikling og «grønne jobber» og digitalisering av det indre markedet.

 

Grønne bygg: EU skal doble den årlige andelen av renovering av eksisterende bygg. Dette skal bidra til flere jobber bygg, anlegg og andre arbeidsintensive sektorer.  

 

Mens fornybar energi og EUs kvotesystem for lengst er godt innarbeidet i EUs klimapolitikk, har det vært mer krevende å få fart på energieffektivisering. Nå skal EU bruke den økonomiske krisen til å få fart på denne satsingen. 36 prosent av EUs utslipp kommer fra bygg.

 

Fornybar energi og ren teknologi og infrastruktur: Høyt på listen over tiltak står også fornybar energi og ny teknologi, som energilagring, hydrogen, batterier, karbonfangst og -lagring og bærekraftig infrastruktur. Kommisjonen varsler også satsing en satsing på fornybar til havs. Det skal investeres 150 milliarder euro gjennom ordningen «Strategic Investment Facility». 


Bærekraftig transport: Kommisjonen foreslår å sette opp en million ladepunkter for elbil og å gi støtte til en elbilsatsing i den europeiske bilindustrien. I tillegg kommer en storsatsing på hydrogen. 

  

Rettferdig omstilling: Fondet for rettferdig omstilling økes fra 7,5 til 40 milliarder euro. 

 

Bærekraftig finans som grunnplanke

EU har nå i over to år jobbet med en grønn liste over bærekraftige økonomiske aktiviteter. Slik vil EU dreie kapital over mot bærekraftige investeringer og dessuten sette en stopper for grønnvasking. Det er denne grønne listen som skal ligge til grunn for hvilke investeringer som regnes som bærekraftige når EU skal investere seg ut av krisen. 


Sirkulær økonomi - lokale jobber og forsyningssikkerhet

Rett før koronakrisen for alvor satte inn i Europa, la Kommisjonen frem en handlingsplan for sirkulær økonomi. Denne satsingen er ikke blitt mindre viktig etter koronakrisen. Satsingen skal gi 700.000 jobber i Europa innen 2030, og dessuten bidra til å redusere EUs avhengighet av import av ressurser og råvarer - og slik redusere sårbarheten ved nye globale kriser. Forsyningssikkerhet i energimarkedene har lenge stått høyt på dagsorden i EU, nå blir forsyningssikkerhet for andre ressurser og råvarer langt viktigere. 


Les mer om EUs handlingsplan for sirkulær økonomi her

 

Nye grønne og digitale skatter

For å finansiere krisepakken, legger Kommisjonen en rekke forslag på bordet. Egne inntekter fra EUs kvotesystem, en grenseskatt på karbon (klimatoll), som kan pålegges varer fra land utenfor EU med lavere klimakrav enn i EU, skatt på store selskaper eller en ny digitalskatt.

0 0